Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

===Fylkeskommunene overtar videregående skoler i 1964===
1. januar 1964 overtok [[fylkeskommune]]ne ansvaret for de fleste videregående skolene, dels fra kommunene og dels fra staten, og enkelte private aktører.<ref>Bjørndal, s. 102</ref> I årene forut hadde flere utvalg vært inne på tanken om at fylkeskommunene burde få en sterkere rolle innenfor det videregående skoleverket.<ref>Dette gjelder bl.a. ''Kommuneinndelingskomiteen'' (Schei-komiteen) i innst. II 1952, ''Skatteutjamningskomiteen'' i St. meld. Nr. 40 (1961-62) og ''Samlegymnaskomiteens innstilling'' i 1960</ref> Fylkeskommunene var allerede tungt inne i driften av flere typer videregående skoler, de fleste jordbruksskolene, husmorskolene og husflidskolene hadde vært fylkeskommunale i en årrekke. Det samme gjaldt de folkehøgskolene som hadde sitt opphav i amtsskolene. Fylkeskommunal drift hadde også kommet relativt langt innen yrkesskolesektoren i enkelte fylker.<ref>F.eks. i Sogn og Fjordane, der alle yrkesskolene for handverk og industri ble drevet på fylkeskommunal basis i 1960 (Samlegymnaskomiteens innstilling 1960, s. 82)</ref>

Når det gjaldt realskoler og gymnas, var disse dels statlige, dels kommunale eller interkommunale og noen få private.  I forarbeidene til ''Lov om realskoler og gymnas'' av 1964 ble den forvaltningsmessige tilknytningen til gymnasene og realskolene drøftet, og det ble anbefalt at fylkeskommunene overtok disse.<ref>''Innst. om Revisjon av lov om høgre allmennskoler'' 1961, Ot. Prp. Nr. 1 (1963-64) ''Lov om realskoler og gymnas''. St. meld. 43 1961-62 - ''Om retningslinjer for gymnasutbygging'', s. 53: ”Komiteen ser det derfor slik at den framtidige gymnasordninga bør byggje på fylket som administrativ og økonomisk eining”</ref> Byenes innlemmelse i fylkeskommunene i 1961, styrket også denne løsningen. Stortinget vedtok enstemmig fylkeskommunal overtakelse av gymnasene 12. juni 1962.<ref>Innst. S. nr.219, 1962. ''Tidende'' S. side 3660</ref>

Først ved grunnskoleloven av 1969 ble det opprettet egne stillinger som fylkesskolesjef i alle fylker, med virkning fra 1.1.1971. Fra 1964 hadde de statlige [[skoledirektør]]ene fungert som administrativ leder for fylkeskommunenes skoleadministrasjon, samtidig som de var statlige embetsmenn med bl.a. tilsynsoppgaver. Denne dobbeltfunksjonen opphørte i 1969, og det ble dermed en klarere oppgavefordeling på det regionale skoleområdet.

Etterkrigstidas reformarbeid omfattet også den sentrale styringen av de videregående skolene. På slutten av 1940-tallet var administreringen av skoleverket delt på 10 forskjellige departementer. Dette var urasjonelt, og et av problemfeltene ''Samordningsnemnda'' av 1947 grep fatt i. Dette førte bl.a. til at husflidskolene ble overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) i 1955, og tilsvarende for husstellskolene i 1959. I 1952 ble handelsutdanningen overført fra Handelsdepartementet til KUD, og i 1965 skjedde tilsvarende for sjømannsskolene.<ref>Skolekomitéens innstilling I, s. 17</ref>