Redigerer Venstre (avsnitt)

=== 1993: Gjenreising ===
[[Fil:Lars_Sponheim_1.jpg|thumb|[[Lars Sponheim]] ble kjent som Venstres redningsmann og var leder i 14 år.]]

Ved [[Stortingsvalget 1993|valget i 1993]] ble [[Lars Sponheim]] valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble i 1996 valgt til partileder etter [[Odd Einar Dørum]]. Ved [[Stortingsvalget 1997|valget i 1997]] gikk Venstre, sammen med [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] til valg med en sentrumsregjering som mål. Ved [[Stortingsvalget 1997|valget]] fikk Venstre 4,5 % av stemmene, og ble det minste partiet i en [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|mindretallsregjering]] med KrF og Senterpartiet, der Venstre fikk [[statsråd|statsrådene]] for [[Miljøverndepartementet]], [[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]], [[Nærings- og handelsdepartementet]] og [[Samferdselsdepartementet]]. I 2000 møtte regjeringen hard motstand i [[Stortinget]] i [[gasskraftsaken]]. Venstre gjorde det klart at det ikke kunne sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, og saken endte i et [[kabinettsspørsmål]] som førte til regjeringens avgang.{{tr}} Saken gir assosiasjoner til [[Thorbjörn Fälldin]] og [[Centerpartiet]]s sterke motstand mot kjernekraftverk, som førte til at Thorbjörn Fälldins første regjering falt i 1978.{{tr|Ser ut som OR}}

Ved [[Stortingsvalget 2001|valget i 2001]] gikk Venstre tilbake til 3,9 % og falt dermed på ny under [[sperregrense]]n, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondeviks andre regjering]], med tre statsråder. Venstre fikk nå eierskap av en helt spesiell rekord:{{tr}} De fikk flere statsråder enn stortingsrepresentanter. [[Stortingsvalget i 2005]] ble det beste valget for Venstre siden 1969 med 5,9 % oppslutning, og partiet fikk ti stortingsrepresentanter. På tross av Venstres fremgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon. Ved [[kommunestyrevalget 2007]] opprettholdt partiet 2005-resultatet, og fikk 5,9 % oppslutning. Venstre og FrP har et turbulent forhold{{Utdyp|Ikke akkurat leksikalsk sjargong – noen eksempler og forklaringer kunne kanskje vært på sin plass?}}, og før valget i 2009 valgte Sponheim og Venstre å nekte å støtte eller delta i en regjering der FrP var med. De borgerlige fikk gjennom hele valgkampen problemer med å svare for seg ved spørsmål om hvordan en borgerlig regjering ville se ut. Venstre tapte mest på beskyldningene om kaos på borgerlig side, og ved [[stortingsvalget 2009]] fikk Venstre 3,9 % oppslutning, og partiet falt på ny under sperregrensen, og fikk kun to representanter. Som følge av det dårlige valgresultatet meddelte Sponheim at han gikk av som leder av partiet.