Redigerer Uruguays herrelandslag i fotball (avsnitt)

===1975–2009: En lang nedtur===
Uruguay hadde i vikende grad tilhørt toppen. VM i 1974 var et forvarsel om at dette ikke nødvendigvis var regelen, og på tross av enkelte gode innsatser i Copa América fikk vi raskt se at det var unntaket, og at Uruguay var redusert til en svakere fotballnasjon.

Uruguay ble i denne perioden mer kjent for stygt enn blendende spill, og de gangene de kom til VM, var det sjelden de kom videre fra gruppespillet. Enkelte gode innsatser i Copa América ble det, men også her var det klart at Uruguay ikke var topplaget.

====1975–1982: VM-pause og Mundalito====
[[File:RodolfoRodríguez-Mundialito1980.jpg|thumb|Uruguay feiret seieren i Mundialito etter å ha slått {{F|Brasil}}.]]Etter den svake innsatsen i VM skulle Uruguay delta i sitt første Copa América. Som regjerende mester (Copa América var litt mer enn en navneforandring, men man regnet det som en fortsettelse av det søramerikanske mesterskapet) fikk Uruguay gå rett til semifinalen, mens de andre lagene spilte i kvalifiseringsrunder. Uruguay tapte hele 0&ndash;3 borte mot Colombia, og enda de vant 1&ndash;0 hjemme, var Uruguay ute. Hjemmelaget fikk et rødt kort i begge kampene.

To år senere møtte Uruguay Bolivia og Venezuela i det som burde være en svært overkommelig oppgave. Etter uavgjort i [[Caracas]] og tap borte for Bolivia, hjalp det lite med hjemmeseier 2&ndash;0 mot Venezuela. Hjemmekampen mot Bolivia endte 2&ndash;2 da Uruguay allerede var ute. Bolivia kom i gruppe med de andre gruppevinnerne Peru og Brasil, og de to beste skulle gå videre. Bolivia tapte 0&ndash;5 for Peru og 0&ndash;8 for Brasil, og det viste at både Bolivia og i forlengelsen Uruguay hadde et stykke opp.

Copa América i 1979 var ikke noe bedre. I gruppespillet ble det bortetap og hjemmeseier, begge 2&ndash;1 og begge med rødt kort til Uruguay, over Ecuador. Det ble 0&ndash;0 hjemme og 2&ndash;2 bort mot Paraguay i et gruppespill der det var fem røde kort på seks kamper. Uruguay havnet på andreplass, og var dermed ikke videre.

Uruguay ble invitert til [[Mundialito 1980]], et pussig påfunn der 50-årsfeiringen til VM ble feiret i Uruguay. Alle verdensmestrene ble invitert, og bare England takket nei. De ble erstattet av Nederland. Uruguay kom i gruppe med Nederland og Italia. Uruguay vant 2&ndash;0 over begge lagene og gikk til finalen mot Brasil. Der vant Uruguay 2&ndash;1 som et pussig ekko fra VM i 1950. Uruguay ble dermed verdens beste lag om man la noen vekt på dette mesterskapet.

I et nytt forsøk på å komme til VM spilte Uruguay i gruppe med Peru og Colombia. Det begynte bra med 3&ndash;2 hjemme over Colombia, men deretter ble det 1&ndash;2 for Peru. Uruguay avsluttet med to uavgjort, 0&ndash;0 borte mot Peru og 1&ndash;1 borte mot Colombia. Det holdt bare til andreplass bak Peru. Uruguay måtte dermed se [[VM i fotball 1982|VM i 1982]] hjemmefra.

====1983–1990: Svak oppgang====

Det hjalp imidlertid å få en mer overkommelig gruppe i Copa América i 1983. Uruguay startet med 2&ndash;1 over Chile og fortsatte med 3&ndash;0 over Venezuela. Uruguay kom til semifinalen, der de knepent slo Peru. Deretter kom de til finalen og slo Brasil hjemme 2&ndash;0 og greide 1&ndash;1 borte. Uruguay var igjen best i Sør-Amerika. [[Enzo Francescoli]] debuterte da, og var et fast inventar på landslaget til og med 1997. Han ble regnet blant de 125 beste spillerne i historien av [[Pelé]] på [[FIFA 100]].

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986|VM i 1986]] i [[Mexico]] plasserte Uruguay sammen med Chile og Ecuador. Ecuador og Chile spilte uavgjort i første kamp, og siden Uruguay slo Ecuador begge gangene og Chile og Ecuador vant hver sin innbyrdes kamp, var Uruguay poenget foran Chile, som måtte gå til omspill.

Uruguay var dermed med til VM for første gang på tolv år. Sist havnet Uruguay sist i gruppen. Denne gangen kom de i gruppe med Skottland, Vest-Tyskland og {{F|Danmark}}. Uruguay greide uavgjort 1&ndash;1 mot Vest-Tyskland, men tapte stygt 1&ndash;6 mot et Danmark i storform. I siste kamp mot Skottland, endte det 0&ndash;0, enda [[José Batista]] satte verdensrekord ved å bli utvist etter 56 sekunder.<ref>[http://www.guinnessworldrecords.com/records-2000/fastest-expulsion-from-a-football-(soccer)-fifa-world-cup-match/ Fastest expulsion from a football (soccer) FIFA World Cup match] - Guinness World Records, hentet 29. desember 2013</ref> Uruguay endte på tredjeplass, men det holdt til åttendedelsfinale.

Men ikke lenger. Uruguay møtte der Argentina, og tapte 0&ndash;1 for den blivende verdensmester. Dermed var Uruguay bedre enn i 1974, men ble fortsatt bare rangert som nummer 16 i turneringen.

Året etter var det Copa América igjen. Uruguay slapp gruppespillet som regjerende mester, og møtte Argentina igjen i semifinalen. Uruguay fikk hevn og vant 1&ndash;0. I finalen slo Uruguay Chile 1&ndash;0 og forsvarte dermed sitt Copa América. På grunn av nytt format, fikk ikke Uruguay noen fordeler som tittelforsvarer, men ble plassert i en av to grupper. De to beste fra hver gruppe gikk videre til finalegruppe. Uruguay endte på andreplass bak Argentina etter å ha tapt for Ecuador og Argentina, men slått Chile og Bolivia. De var foran Chile og Ecuador på målforskjell. I finalegruppen møtte de Argentina, Brasil og Paraguay. Uruguay var langt bedre i finalegruppen, og slo Paraguay 3&ndash;0 og Argentina 2&ndash;0 før de tapte 0&ndash;1 for Brasil. Det holdt til andreplass.

Deretter var det VM-kvalifiseringen som sto for tur. Siden Argentina var automatisk kvalifisert, ble de resterende lagene plassert i tre grupper. De to med best resultat gikk til VM, mens den tredje måtte via kvalifisering. Uruguay kom i gruppe med Bolivia og Peru. I motsetning til tidligere var det nå Bolivia som var den største trusselen. Begge slo Peru og begge slo hverandre på hjemmebane. Uruguay hadde imidlertid beste målforskjell, og vant gruppen. De var nest best og kom direkte til VM.

[[VM i fotball 1990|VM i Italia]] var altså Uruguays andre på rad, etter at de hadde vært borte i to på rad. Uruguay var nok en gang i en vrien gruppe, som inkluderte forrige VMs tapende bronsefinalist Belgia, {{F|Sør-Korea}} og {{F|Spania}}. Uruguay greide uavgjort i en langdryg kamp mot Spania, tapte så 1&ndash;3 mot Belgia og vant 1&ndash;0 mot Sør-Korea etter at [[Daniel Fonseca]] scoret på overtid. I åttendedelsfinalen mot Italia røk imidlertid Uruguay rett ut med 0&ndash;2. For andre VM på rad snek Uruguay seg til åttendedelsfinalen, og for andre VM på rad var de ikke gode nok.

====1990-tallet: en trist tid====
Uruguay startet nittitallet ved å ryke ut av VM. Det fortsatte med at de knepent røk ut på målforskjell i første gruppe i Copa América i 1991. I 1993 fikk Uruguay muligheten til å revansjere seg, men etter en andreplass i gruppen bak suverene Ecuador og med en beskjeden 1&ndash;0 mot USA og 2&ndash;2 mot Venezuela, spilte Uruguay uavgjort mot Colombia i kvartfinalen og gikk ut på straffesparkkonkurranse. Det ble effektivt en sjetteplass.

Deretter skulle Uruguay kvalifisere seg til [[VM i fotball 1994|VM i USA]]. Her var igjen Bolivia bøygen. Bolivia hadde utviklet seg til å bli et godt lag, og Uruguay tapte for dem i La Paz. Etter en skuffende 0&ndash;0 hjemme mot Ecuador. Deretter ble det en god uavgjort mot Brasil hjemme, en sterk 4&ndash;0 hjemme mot Venezuela, 1&ndash;0 borte mot Ecuador, 2&ndash;1 hjemme mot Bolivia og til slutt 0&ndash;2 mot Brasil. Ett poeng og ganske mye i målforskjell var nok til at Uruguay ble igjen hjemme.

Etter VM var det igjen på tide med Copa América, og denne ble arrangert i Uruguay. Uruguay vant sin pulje med 4&ndash;1 over Venezuela, 1&ndash;0 over Paraguay og 1&ndash;1 mot Mexico. I kvartfinalen slo Uruguay Bolivia 2&ndash;1, før de i semifinalen vant 2&ndash;0 over Colombia. I finalen møtte de Brasil og vant på straffesparkkonkurranse etter 1&ndash;1 etter ekstraomganger.

Foran kvalifiseringen til [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] bestemte CONMEBOL seg for å ha en felles gruppe for alle medlemmene. De fire beste gikk rett til VM. For Uruguays del ble denne kvalifiseringen en ubegrenset katastrofe. Landet var bare fire poeng bak Chile, men det inkluderte også 16 plussmål til fordel Chile. Det ble til slutt en sjuendeplass langt fra kvalifisering.

Innimellom denne kvalifiseringen rakk Uruguay også å tape for Peru og Bolivia i Copa América og notere en versteplassering med en niendeplass. Hadde Uruguay scoret ett mål til, hadde de kommet videre på bekostning av Colombia på målforskjell mellom de tre treerlagene.

Slik ble det ikke så veldig stor forskjell da Uruguay til Copa America 1999 møtte Argentina, Colombia og Ecuador. I kampen mot Colombia vant riktignok Colombia 1&ndash;0 i mål, men Uruguay vant 2&ndash;0 i røde kort. Uruguay vant deretter 2&ndash;1 over Ecuador og tapte 0&ndash;2 mot Argentina. På tross av dette, var Uruguay nest beste treer, og gikk videre til utslagsrunden. I kvartfinalen holdt Uruguay Paraguay til 1&ndash;1 og vant straffesparkkonkurransen 5&ndash;3. Nøyaktig det samme skjedde i semifinalen mot Chile. I finalen tapte Uruguay imidlertid 0&ndash;3 for Brasil, som viste at Uruguay fortsatt hadde et stykke igjen.

====2000–2009: Marginal fremgang====
[[Fil:Diego Forlán 2012.jpg|thumb|[[Diego Forlán]] debuterte for Uruguay i 2002. Her fra ti år senere.]]Copa América hadde åpning for gjestelag, og i 2001 kom Uruguay sammen med to gjestelag, {{F|Honduras}} og {{F|Costa Rica}}. Det siste laget var Bolivia. Uruguay slo Bolivia, spilte uavgjort mot Costa Rica og tapte for Honduras. Det medførte en tredjeplass, men som nest beste treer gikk Uruguay likevel videre. I kvartfinalen møtte de Costa Rica igjen, og denne gangen vant de 2&ndash;1 over Costa Rica. I semifinalen ble det tap 1&ndash;2 mot et annet gjestelag, Mexico. I bronsefinalen ble det gjensyn med Honduras. Kampen endte 2&ndash;2, og straffespark måtte avgjøre. Honduras vant 5&ndash;4. Det hører med til historien at Honduras slo ut Brasil 2&ndash;0.

I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] ga Uruguay kamp til døren, og greide femteplassen som ga omspill med et nødsskrik etter at de spilte uavgjort hjemme mot Argentina og Colombia vant sin kamp 4&ndash;0. Colombia var bare ett mål fra å ta plassen. Uruguay gikk til omspill mot {{F|Australia}}. De tapte 0&ndash;1 borte og vant 3&ndash;0 hjemme, og kom dermed til VM.

Opptredenen i VM var den første siden 1990, men den gikk ikke like bra. i gruppe med Danmark, {{F|Senegal}} og {{F|Frankrike}} skulle oppgaven være overkommelig. Uruguay innledet derimot med tap for Danmark (1&ndash;2), og fortsatte med 0&ndash;0 mot Frankrike. De kunne ha tatt seg videre med seier over Senegal, men lå under 0&ndash;3 til pause. Tre mål, en av dem av [[Diego Forlán]], og [[Álvaro Recoba]] satte inn utlikningsmålet på straffe i det 89. minutt. Dermed endte Uruguay nest sist.

Copa América ble nå spilt med større mellomrom i tid, og først i 2004 kom neste. Og et mønster begynte å utvikle seg. I gruppe med Mexico, Argentina og Ecuador endte Uruguay på tredjeplass etter uavgjort mot Mexico, seier over Ecuador og tap for Argentina. Som beste treer gikk Uruguay videre til kvartfinalen. I kvartfinalen møtte Uruguay Paraguay og vant 3&ndash;1. I semifinalen ble det 1&ndash;1 mot Brasil, som vant på straffesparkkonkurranse. Uruguay vant bronsefinalen mot Colombia 2&ndash;1.

I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] kom Uruguay nok en gang på femteplassen som ga kvalifiseringskamp. De var poenget foran Colombia denne gangen, og tre poeng bak Paraguay på sikker plass. Mot Australia ble det 1&ndash;0 hjemme, men tap 0&ndash;1 i Australia. Avgjørelsen falt på straffesparkkonkurranse, og igjen tapte Uruguay.

[[fil:Luis Suárez vs. Netherlands (cropped).jpg|thumb|left|[[Luis Suárez]] er en måltyv og samler av kort for Uruguay.]]I 2007 opprettholdt Uruguay en lang tradisjon i Copa América ved å tape (for Peru), spille uavgjort (mot Venezuela) og vinne (over Bolivia). Dette medførte at Uruguay kom på tredjeplass igjen, og nok en gang var de nest best og kom videre til kvartfinalen. Der vant Uruguay 4&ndash;1 over gruppevinner Venezuela ved to mål av Forlán. I semifinalen spilte Uruguay igjen uavgjort mot Brasil, og igjen gikk Uruguay ut på straffesparkkonkurranse. I bronsefinalen tapte Uruguay 1&ndash;3 for Mexico.

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 2010|VM i 2010]] fulgte også et innøvd trekk, der Uruguay knep femteplassen. Suárez og Forlán scoret de to første målene i en 5&ndash;0-nedsabling av Bolivia. Deretter fulgte en rekke tap og uavgjort før Peru ble slått 6&ndash;0 hjemme med tre mål av Forlán. [[Sebastián Eguren]] ble matchvinner mot Colombia borte, men så fulgte en rekke varierende resultater. Til slutt ble det da femteplass og Uruguay møtte denne gangen Costa Rica i kvalifisering. Kvalifiseringen endte med 1&ndash;0 borte med [[Diego Lugano]] som matchvinner, og 1&ndash;1 i Uruguay med [[Sebastián Abreu]] som Uruguays målscorer. Dermed snek Uruguay seg til VM.