Redigerer Ungarn (avsnitt)

===Etter andre verdenskrig===
[[File:Bundesarchiv Bild 183-57000-0314, Berlin, V. SED-Parteitag, 3.Tag.jpg|thumb|[[János Kádár]] (til høyre) preget Ungarn i etterkrigstiden. Sammen med [[Willi Stoph]] på årsmøtet i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]], [[Øst-Berlin]], juli 1958.]]
Fra 1945 til 1949 var det fri valg inntil kommunistene tok kontrollen i 1949. Til forskjell fra Østerrike som mottok generøs støtte gjennom [[Marshallplanen]] og utviklet et solid demokrati.<ref name="Heinrich" /> Landet var etter krigen okkupert av [[Sovjetunionen]], som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i [[1989]]. [[Oppstanden i Ungarn|Et opprør]] som brøt ut i [[1956]] ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper.

Landets ledelse med [[János Kádár]] i spissen innførte på 1960-tallet «gulasjkommunisme» med økonomiske eksperimenter. Under Kádár ble det etterhvert større personlig frihet, mer privat forbruk, mindre statlig innblanding og mer frihet for småbedrifter.<ref name="Heinrich" /> Sovjetunionen tok etter gulasjkommunismen under Gorbatsjov på 1980-tallet. Fra 1972 var det anledning til å opprette samarbeidsselskaper med vestlige bedrifter og reglene ble myket opp på 1980-tallet slik at det i 1988 var 300 joint ventures med vesteuropeiske bedrifter. I 1989-1990 hadde Ungarn det eneste fungerende aksjemarkedet i østblokken. ''Dagens Næringsliv'' skrev at det i 1990 var stor mangel på telefoner, telefonlinjer, kontorplass og boliger av vestlig standard. På tidlig 1990-tall var den økonomiske situasjonen uklar med flere devalueringer av valutaen, den største utenlandsgjelden per innbygger i Europa og sprikende anslag for [[BNP]]. «Ingen EF-kamp vil oppstå her; skulle Ungarn en gang kvalifisere til EF-medlemskap, ville søknaden bli sendt med bred folkelig konsensus», skre avisen.<ref name="DN1990" />