Redigerer Ulm-felttoget (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Fil:La bataille d'Austerlitz. 2 decembre 1805 (François Gérard).jpg|mini|alt=Maleri som viser Napoléon på en hvit hest og general Rapp i gallopp mot han for å vise de erobrede østerrikske fanene. |Den 2. desember 1805 slo de franske styrkene en kombinert russisk-østerriksk armé i [[slaget ved Austerlitz]]. Østerrike avsluttet deltakelsen i  [[den tredje koalisjonen]] med undertegnelsen av [[freden i Pressburg]] den 26. desember 1805.]]
[[Fil:Schlieffen Plan.jpg|mini|alt=Kart med stiplede linjer som viser fremrykkingen til den tyske armé gjennom det nordøstlige Frankrike. | [[Schlieffenplanen]] la vekt på manøver og omringing og bygget i mye på Ulm-felttoget.<ref name="schlieffen">Richard Brooks (redaktør), ''Atlas of World Military History''. s. 156. «Det er misvisende å sammenligne Schlieffenplanen med [[Hannibal]]s taktiske omringing i [[slaget ved Cannae]]; Schlieffens plan var mer basert på Napoleons strategi ved Ulm».</ref>]]
Samtidig med at den østerrikske styrken marsjerte ut av Ulm for å overgi seg, ble en kombinert fransk-spansk flåte ødelagt av britene i [[slaget ved Trafalgar]]. Denne avgjørende britiske seieren satte en stopp for Frankrikes fremstøt til sjøs og sikret britisk sjømilitær dominans frem til [[første verdenskrig]].

Til tross for dette var Ulm-felttoget en stor seier for franskmennene, ettersom en hel østerriksk armé hadde blitt ødelagt med minimale franske tap. Den 8. bulletin fra Grande Armée beskrev seierens omfang:

{{Sitat|Tretti tusen mann, blant dem 2&nbsp;000 kavalerister, sammen med 60 kanoner og 40 faner har falt i hendene på de seirende.... Siden krigens begynnelse kan det totale antall fanger anslås til 60&nbsp;000, antallet faner til 80 uten å oppgi artilleri eller transportvogner.... Aldri har seire vært så fullstendige og så lite kostbare.|note=<ref name="quote">Chandler s. 402</ref>}}

Da [[Pierre François Charles Augereau|Marskalk Augereau]] ankom fra [[Brest (Frankrike)|Brest]] med det nylig etablerte VII. korps, hadde han med seg flere gode nyheter for franskmennene. Ved kapitulasjonen ved [[Dornbirn]] den 13. november ble Franz Jelačić von Bužims divisjon satt ut av spill og måtte overgi seg. Den russiske styrken trakk seg tilbake nordøstover etter Macks kapitulasjon og franskmennenes erobring av Wien 12. november. De allierte i den tredje koalisjonen ble grundig slått i [[slaget ved Austerlitz]] 2. desember 1805, og Østerrike trakk seg ut av den tredje koalisjonen noen uker etter.

Den franske seieren viste effekten av fremrykking mot fiendens bakre linjer, en type strategisk omringing som Napoléon først benyttet under felttoget i Italia i 1796.<ref name="quote" /> Manøvren krevde en hovedangrepsstyrke som møtte fienden på bred front mens andre støttende enheter plasserte seg på bestemte steder på fløyene eller bak fienden.<ref name="rear">Chandler s. 186</ref> Mens fienden var opptatt av hovedangrepsstyrken, angrep styrkene på flanken og sikret seieren. Ved Ulm-felttoget var det Murats kavaleri som var hovedangrepsstyrken som forledet østerrikerne til å tro at det franske hovedangrepet ville komme fra Schwarzwald. Samtidig som Murats manøver ledet de østerrikske styrkene mot Ulm, marsjerte den franske hovedstyrken så raskt den kunne gjennom det sentrale Tyskland og avskar Macks armé fra de andre koalisjonsstyrkene.

=== Betydning ===
Ulm-felttoget ansees som et av de viktigste historiske eksemplene på en strategisk omgående manøver.<ref name="movement">Trevor Dupuy, ''Harper Encyclopedia of Military History''. s. 816. «Ulm var ikke et slag; det var en strategisk seier så komplett og så overveldende at saken aldri ble bestridt i taktisk strid». Også, «Dette felttoget innledet det mest strålende året i Napoléons karrière. Hans armé hadde blitt trent til perfeksjon, hans planer var feilfrie».</ref> Det vurderes ofte på dets overordnede strategiske nivå, selv om det også var mange taktiske konfrontasjoner av betydning.<ref name="movement" /> Den avgjørende seieren ved Ulm er også antatt å være et resultat av den lange treningen og forberedelsene Grande Armée fikk i leirene ved Bologne.<ref name="movement" /> Grande Armée førte med seg lite utstyr, invaderte fiendtlig territorium under innhøstingen og marsjerte mye raskere enn østerrikerne hadde forventet.<ref name="expected">Richard Brooks (editor), ''Atlas of World Military History''. s. 108</ref> Felttoget belyste fordelene ved ''Corps d'Armée'' systemet; korps ble deretter den fundamentale strategiske enheten for de større krigene i det nittende og tyvende århundre.<ref name="fundamental">Brooks (editor) s. 109</ref>

Et typisk korps kunne ha tre infanteridivisjoner, en lett kavaleribrigade for oppklaring og ekstra artilleri i tillegg til de som var knyttet til hver divisjon. Størrelsen åpnet for at de kunne kjempe uten støtte i en lengre periode, slik Neys korps gjorde, og utholdenheten deres tillot dem å spre seg ut og overleve ved å rekvirere mat fra lokalbefolkningen.<ref name="expected" /> De franske styrkene trengte om lag en åttendedel av den transporten andre lands arméer på den tiden behøvde, noe som gav dem en mobilitet og fleksibilitet som overgikk motstanderne. Tidligere invasjoner av det sørlige Tyskland av [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|Marlborough]] og [[Jean Victor Marie Moreau|Moreau]] dekket en smal front. Grande Armées invasjon i 1805 skjedde med en front som var over 100&nbsp;km bred, noe som fullstendig overrasket østerrikerne og fikk dem til å undervurdere alvoret i situasjonen.<ref name="fundamental" />