Redigerer USA (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|USAs historie}}

=== Urfolk og europeiske nybyggere ===
{{Utdypende|USA i kolonitiden}}
[[Fil:Plymouth Mayflower II.jpg|thumb|left|Replika av [[«Mayflower»]], skipet som transporterte [[Pilegrimene|pilegrimsfedrene]] fra [[England]] til [[Cape Cod]] i [[Massachusetts]] i 1620.]]
De første menneskene som bosatte seg i [[Nord-Amerika]] kom antagelig over [[Beringstredet]] fra [[Sibir]] i istiden for ca. {{formatnum:10000}} til {{formatnum:30000}} år siden.<ref name="geographica-384" /> Disse ble forfedrene til folkegruppen som senere ble kjent som [[indianere]] (eller ''innfødte amerikanere''). Indianerne var på ingen måte ett ensartet folkeslag, og det var stor variasjon mellom de forskjellige [[førkolumbisk]]e indianergruppenes kultur og levesett. Enkelte indianerfolkegrupper levde som halvnomadiske jegere og sankere, og inkluderer [[irokesere]], [[sioux]], [[apasje]]r, [[huron]]er og [[cherokee]]r. Andre grupper var igjen fastboende og levde av jordbruk, slik som [[Mississippi-kulturen]] og [[puebloindianere]].

De eldste påviste europeiske bosetningene i Nord-Amerika er funnet i [[L'Anse aux Meadows]] på [[Newfoundland]] og skriver seg fra ca. år 1000 e.Kr., men de [[vikingtiden|norrøne]] bosetterne lykkes ikke i å skape levedyktige samfunn. Den første dokumenterte ekspedisjonen til det som senere ble Fastlands-USA var ved den [[Spania|spanske]] [[conquistador]]en [[Juan Ponce de León]]s landgang i [[Florida]] i 1513. Spanjolene etablerte også kolonier i områdene som i dag utgjør det sørvestlige USA. Senere kom [[Frankrike]] på banen, og ekspanderte kolonien [[Ny-Frankrike]] fra området ved [[De store sjøer]] via [[Mississippi (elv)|Mississippi]] og helt ned til [[Louisiana]] og [[Mexicogolfen]].

Den første vellykkede [[England|engelske]] bosetningen var ved [[Jamestown]] i [[Kolonien Virginia|Virginia-kolonien]] i 1607. I 1620 kom de første [[pilegrimene]] til [[Kolonien Plymouth|Plymouth-kolonien]], og ettersom flere religiøse emigranter kom til utviklet den større [[Massachusetts Bay-kolonien]] seg.<ref name="geographica-384" /> Fra midten av 1600-tallet ble også store mengder britiske straffanger sendt til koloniene i Amerika, og frem til uavhengigheten kan så mange som {{formatnum:50000}} ha blitt sendt over [[Atlanterhavet]].<ref name="Butler" /> [[Nederland|Nederlenderne]] var også tidlig ute med kolonier i Nord-Amerika, men i 1664 ble [[Ny Amsterdam]] erobret av England og omdøpt til [[New York]]. I 1682 grunnla [[kveker]]en [[William Penn]] [[Pennsylvania]], og [[Kolonien Georgia|Georgia-kolonien]] ble grunnlagt i 1732 som et [[filantropi]]sk alternativ til [[gjeldsfengsel]].<ref name="geographica-384" /> [[Slaveri i USA|Slaveri]] var også en viktig kilde til arbeidskraft i de britiske koloniene, og frem til den transatlantiske slavehandelen ble forbudt i 1808 ble anslagsvis {{formatnum:645000}} [[afrika]]nere solgt som slaver i USA.<ref name="Flamming-14" />

=== Uavhengighet og ekspansjon mot vest ===
{{Utdypende|USAs historie (1776–1789)|USAs historie (1789–1849)}}
[[Fil:Thomas Jefferson rev.jpg|thumb|upright|[[Thomas Jefferson]] var hovedmannen bak [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], og var [[USAs president]] fra 1801 til 1809.]]
Storbritannias seier i [[den franske og indianske krig]] 1754–1763 gjorde at britene overtok nye landområder i Nord-Amerika langt utover [[De tretten koloniene|De opprinnelige tretten koloniene]]. De nye områdene ble direkte underlagt den britiske kronen, men for å prøve å få tilbake de store krigskostnadene forsøkte britene å øke skattene i de allerede eksisterende koloniene. I [[Boston]] ble det reist krav om «ingen skattlegging uten representasjon», og motstanden mot det britiske styret økte.<ref name="geographica-384" /> Uroen i de tretten koloniene førte til [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (eller «revolusjonskrigen») 1775–1781. Koloniene gikk sammen i [[Den kontinentale kongress]] og etablerte [[Den kontinentale armé|en hær under]] [[George Washington]]s ledelse, og i 1776 erklærte de tretten koloniene seg som uavhengige. Datoen for [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]], 4. juli 1776, har senere blitt USAs nasjonaldag. I 1777 samlet delstatene seg i et løst forbund gjennom de såkalte [[Konføderasjonsartiklene]].

Etter [[Beleiringen av Yorktown|nederlaget ved Yorktown]] gav Storbritannia opp krigen og anerkjente USAs uavhengighet. Den nye konføderasjonen fikk samtidig kontroll over alt land øst for Mississippi. I 1787 kom en grunnlovsforsamling sammen i [[Philadelphia]], og samme høst ble [[USAs grunnlov]] undertegnet. Den nye grunnloven førte med seg en langt sterkere sentralmakt enn i den opprinnelige konføderasjonen, og i 1789 ble George Washington den nye republikkens [[Liste over USAs presidenter|første president]]. Samtidig møttes [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for første gang. De første grunnlovstilleggene, kalt ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'', ble [[Ratifisering|ratifisert]] i 1791 og garanterte innbyggerne blant annet [[religionsfrihet]], [[ytringsfrihet]] og [[rettssikkerhet]].

I løpet av 1800-tallet ekspanderte den unge nasjonen vestover, og perioden ble preget av [[Indianerkrigene|stadige indianerkriger]]. [[Louisiana-kjøpet]] under president [[Thomas Jefferson]] i 1803 nær doblet USAs størrelse, og i 1819 måtte Spania avstå Florida. I 1845 annekterte De forente stater [[Republikken Texas]], og året etter ble [[Oregonterritoriet]] amerikansk etter en avtale med britene. USAs seier i [[den meksikansk-amerikanske krigen]] endte med at [[Mexico]] måtte avstå [[California]] og det som ble det sørvestlige USA. [[Gullrushet i California]] 1848–1849 i kombinasjon med jernbaneutbygging bidro til en storstilt folkeforflytning vestover, noe som ledet til nye konflikter med indianerne. Sentral i konflikten var nybyggernes nedslakting av store mengder [[Amerikansk bison|bison]], noe som ødela prærieindianernes livsgrunnlag.

=== Borgerkrig og industrialisering ===
{{Utdypende|USAs historie (1849–1865)|USAs historie (1865–1918)}}
[[Fil:Dead_soldier_(American_Civil_War_-_Siege_of_Petersburg,_April_1_1865)_(2).jpg|thumb|Død unionssoldat under [[beleiringen av Petersburg]] i 1865. [[Den amerikanske borgerkrigen|Borgerkrigen]] ble med {{formatnum:620000}} falne den blodigste krigen i USAs historie.]]
Inn i 1850-årene økte motsetningene mellom de forskjellige delstatene og mellom nord og sør. De to delene av landet hadde grunnleggende forskjellige økonomiske systemer, med en plantasjeøkonomi basert på slavearbeid i sør og en mer moderne industriell [[kapitalisme]] i nord. Det var også strid om hvorvidt slaveriet skulle innføres i de nye delstatene som ble tatt opp i unionen, samt en prinsipiell uenighet om maktfordelingen mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene. [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske partiet]] var blitt grunnlagt i 1854, og var i stor grad basert på motstand mot slaveriet. Da republikaneren [[Abraham Lincoln]] ble valgt til president i 1860 svarte syv av sørstatene med å forlate unionen og danne [[Amerikas konfødererte stater]]. [[Slaget ved Fort Sumter|Bombardementet av Fort Sumter]] utløste [[den amerikanske borgerkrigen]], og snart gikk fire nye slavedelstater over på Konføderasjonens side. Etter fire år med blodig krigføring vant nordstatene krigen i 1865. Allerede i 1863 hadde Lincoln opphevet slaveriet i utbryterdelstatene, og nordstatenes seier gav fire millioner<ref name="folketelling-1860" /> afrikansk-amerikanske slaver sin frihet.

Etter borgerkrigen nådde tilstrømmingen av immigranter til landet nye høyder, noe som var med på å fremskynde industrialiseringen. Sammen med høye tollmurer, investeringer i infrastrukturen og statlige reguleringer av bankvesenet la dette grunnlaget for USAs utvikling til en industriell og politisk stormakt. I 25-årsperioden frem mot 1890 ble USA det landet i verden med størst produksjon av industrivarer, etter å ha gått forbi både [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]] i industriell størrelse.<ref name="Jaycox-9" /> Landets voksende makt gjorde det også mulig å overta nye territorier, slik som anneksjonen av [[Puerto Rico]] og [[Filippinene]] etter [[den spansk-amerikanske krig]] i 1898.

Årene fra ca. 1890 til ca. 1920 kalles ofte «den progressive epoken».<ref name="Jaycox-iv" /> En oppblomstring i journalistikken satte [[korrupsjon]] i det offentlige på dagsordenen, samtidig som mange nye sosiale og politiske bevegelser ble dannet. Dette førte blant annet frem til [[kvinnelig stemmerett]] (1920), reformer av skolesystemet, innføring av direkte valg på senatorer (1913), de første [[Primærvalg i USA|primærvalgene]] ([[Oregon]] var først i 1910), en profesjonalisering av helsevesenet og forbud mot tilvirkning, omsetning og konsumpsjon av [[alkoholholdig drikke]] (''The Volstead act'', 1919). [[Forbudstiden]] kom til å vare frem til 1933, og førte til en kraftig oppblomstring av [[mafia]]virksomhet og annen [[organisert kriminalitet]].

=== Verdenskriger og depresjon ===
{{Utdypende|USAs historie (1918–1945)}}
[[Fil:Approaching Omaha.jpg|thumb|Amerikanske styrker går i land på [[Omaha Beach]] under [[invasjonen av Normandie]] i 1944.]]

USA valgte å forholde seg nøytrale da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914. I 1917 gikk imidlertid landet med på [[ententemaktene]]s side, blant annet på grunn av den tyske senkingen av passasjerskipet [[RMS «Lusitania»|«Lusitania»]]. På tross av at den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]] søkte en aktiv rolle i internasjonal politikk (blant annet med sine [[Wilsons 14 punkter|14 punkter]]) etter krigens slutt gikk USA raskt i [[isolasjonisme|isolasjonistisk]] retning, og da det amerikanske senatet ikke ratifiserte [[Versaillestraktaten]] ble USA stående utenfor [[Folkeforbundet]].

1920-årene var preget av økonomisk fremgang, med et stadig økende overskudd i industrien. På tross av dette falt imidlertid inntjeningen i landbruket. Et opphetet aksjemarked gikk over ende på [[Børskrakket i 1929|«Black Tuesday» i 1929]], noe som ble startskuddet til [[den store depresjonen]]. Regjeringen [[Herbert Hoover|Hoover]] lyktes ikke å snu den økonomiske trenden, og i 1933 ble [[Franklin D. Roosevelt]] valgt til president. Roosevelt innførte snart sin «[[New Deal]]»-politikk for å hanskes med depresjonen, noe som medførte en kraftig økning i den offentlige styringen av økonomien.

Landet var ennå ikke kommet ut av depresjonen da det ble tvunget med i [[andre verdenskrig]] etter det [[japan]]ske [[angrepet på Pearl Harbor]] i 1941. Kort tid etter ble også USA involvert i krigen i Europa, da [[Adolf Hitler|Hitler]] erklærte USA krig. USAs enorme industrikapasitet og tilgang på råvarer skulle vise seg å bli sentrale brikker i de alliertes seier over [[aksemaktene]], og med [[Manhattanprosjektet]] ble landet verdens første atommakt. Fra og med [[invasjonen av Normandie]] i 1944 deltok USA for fullt i krigen på det europeiske fastlandet, og sammen med [[Storbritannia]] og [[Sovjetunionen]] lykkes man å vinne over [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] i mai 1945. En fire år lang [[Stillehavskrigen|kampanje i Stillehavet]] kulminerte med [[atombombene over Hiroshima og Nagasaki]] i august, og den 15. august 1945 kapitulerte også Japan.

=== Kald krig, økonomisk vekst og borgerrettigheter ===
{{Utdypende|USAs historie (1945–1964)}}
[[Fil:March on Washington edit.jpg|thumb|upright|Fra «marsjen mot Washington» i 1963, der {{formatnum:250000}} mennesker demonstrerte mot manglende [[borgerrettigheter]] for afrikansk-amerikanere.]]

Ved den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Europa delt mellom en [[vestblokken|vestlig]], demokratisk del og en [[østblokken|østlig]] sovjetiskkontrollert, [[kommunistisk]] del. Denne situasjonen ble kjent som [[den kalde krigen]]. Fra 1947 finansierte USA gjenoppbygningen av Vest-Europa gjennom [[Marshallplanen]], og to år senere gikk USA og de fleste demokratiske landene i Europa sammen i forsvarsalliansen [[NATO]]. Under [[Koreakrigen]] fra 1950 til 1953 intervenerte USA på [[Sør-Korea]]s side, og i 1962 var verden på randen av atomkrig under [[Cubakrisen]]. Perioden var også preget av antikommunisme internt i USA, blant annet gjennom den såkalte [[mccarthyisme]]n.

Den massive industrioppbygningen under andre verdenskrig fikk også USA ut av depresjonen, og de første tiårene i etterkrigstiden var preget av stor økonomisk fremgang. Privatbilismen eksploderte, samtidig som folk fikk økt tilgang på forbruksvarer og husholdningsartikler slik som [[kjøleskap]], [[vaskemaskiner]] og [[fjernsynsapparat]]er. Folketallet i USA økte også kraftig i perioden, og de store barnekullene gav navn til «[[Babyboom]]-generasjonen». Etterkrigstiden bar også preg av at barnefamilier i stor grad flyttet fra sentrumsnære [[strøk]] i byene og ut i [[forstad|forstedene]].

Den nyvunnede rikdommen var imidlertid ikke jevnt fordelt, og spesielt afrikansk-amerikanerne slet med å komme ut av fattigdom. Samtidig ble svarte nektet politisk deltagelse igjennom såkalte ''[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]]''-lover, noe som bidro til fremveksten av [[Borgerrettighetsbevegelsen]]. Sentralt for Borgerrettighetsbevegelsen var politiske rettigheter for den svarte befolkningen, en slutt på diskriminering i boligmarkedet, og desegregering av skoler og offentlig transport i sørstatene (se artiklene [[Brown mot skolestyret]], [[de ni fra Little Rock]] og [[bussboikotten i Montgomery]]). Etter [[attentatet mot John F. Kennedy]] i 1963 overtok [[Lyndon B. Johnson]] som president, og i henholdsvis 1964, 1965 og 1968 fikk Johnson igjennom ''the Civil Rights Act'', ''the Voting Rights Act'' og ''the Fair Housing Act''. Disse lovene forbød raseskiller og diskriminerende valgordninger og boliglover. Blant de mest sentrale svarte borgerrettighetsforkjemperne var [[W. E. B. DuBois]], [[Malcolm X]], [[Rosa Parks]] og [[Martin Luther King jr.]]

=== Romkappløpet, Vietnamkrigen og den kalde krigens slutt ===
{{Utdypende|USAs historie (1964–1980)|USAs historie (1980–1988)}}
[[Fil:Aldrin Apollo 11.jpg|thumb|left|Den amerikanske [[Apollo 11]]-ekspedisjonen i 1969 var første gang mennesket reiste til [[månen]].]]

[[Romkappløpet]] begynte i 1957 da sovjeterne skjøt opp verdens første [[kunstig satellitt|kunstige satellitt]] [[Sputnik 1]]. I 1961, 57 dager etter russeren [[Jurij Gagarin]], ble [[Alan Shepard]] den første amerikaneren i verdensrommet. Samme år lovet president [[John F. Kennedy]] at USA «skulle forplikte seg til, innen utgangen av tiåret, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref name="Kennedy" /> Kennedys løfte ledet til [[Apollo-programmet]], som med [[Apollo 11]] i 1969 sendte de første menneskene til månen. Romteknologien fikk også militære anvendelser, og både USA og Sovjetunionen utviklet [[Interkontinentale ballistiske missiler]] til å bære [[kjernefysiske våpen]]. Det kjernefysiske kappløpet roet seg noe etter [[SALT-avtalene]], men begge sider i den kalde krigen hadde uansett nok våpen til å utrydde menneskeheten og mange dyrearter (livet under havet og noen dyr på land hadde overlevd).

Fra midten av 1960-årene deltok USA på [[Sør-Vietnam]]s side under [[Vietnamkrigen]]. På tross av en massiv militærkampanje lyktes ikke amerikanerne å vinne krigen, og i 1973 trakk de seg ut av landet. USAs involvering i Vietnam hadde ført til sterk motstand både i opinionen innenriks og fra andre land, og den manglende evnen til å vinne krigen ble et stort prestisjenederlag i den kalde krigen.

I 1974 måtte president [[Richard Nixon]] gå av etter [[Watergate-skandalen]]. Etter presidentperiodene til [[Gerald Ford]] og [[Jimmy Carter]] overtok [[Ronald Reagan]] presidentposten i 1981. Reagan sørget for massive kutt i skatter og offentlige reguleringer (såkalt [[Reaganomi]]/''[[Reaganomics]]''), samtidig som han eskalerte den kalde krigen. Mot slutten av 1980-årene ble det klart at Sovjetunionen ikke klarte å henge med hverken militært eller økonomisk, og i 1989 falt [[Berlinmuren]]. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.

=== Etter den kalde krigens slutt ===
{{Utdypende|USAs historie (1988–)}}
[[Fil:UA Flight 175 hits WTC south tower 9-11 edit.jpeg|thumb|[[Terrorangrepet 11. september 2001]] ble et veiskille i amerikansk utenrikspolitikk, og innledet [[krigen mot terror]].<ref name="krigen mot terror" />]]

I 1993 ble [[Bill Clinton]] valgt til president. 1990-årene var preget av økonomisk fremgang, mens [[Dot com-boblen]] ved årtusenskiftet førte til noen år med dårlige økonomiske tider. På 2000-tallet merket amerikansk økonomi effektene av [[globalisering]]en, idet mange ufaglærte arbeidsplasser forsvant til land med lavere lønninger. De siste årene av [[George W. Bush]]s tid som president (2000–2008) ble preget av nye økonomiske problemer med den såkalte [[Finanskrisen 2007–2010|finanskrisen]], med fallende boligpriser, økende arbeidsledighet, uro i bank- og finanssektoren og dårlige tider i aksjemarkedet.

Sikkerhetspolitisk ble de to første tiårene etter den kalde krigens slutt preget av økt fokus på [[Midtøsten]]. Under [[Gulfkrigen]] 1990–1991 ledet USA koalisjonen som kjempet mot [[Saddam Hussein]]s [[Irak]], og også i 1996 og 1998 gikk USA til militæraksjoner mot Hussein-regimet. USA ble i løpet av 1990-årene i stadig større grad mål for [[internasjonal terrorisme]], blant annet med [[Bombingen av Verdens Handelssenter i New York|bombingen av Verdens Handelssenter i 1993]] og [[Terrorangrepene i Kenya og Tanzania 7. august 1998|terrorangrepene i Kenya og Tanzania]] i 1998. Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene den 11. september 2001]] ble USA involvert i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]], og i 2003 ledet USA en ny [[Krigen i Irak|invasjon av Irak]].

Perioden fra ca. 1990 til i dag har også vært preget av en markant nedgang i kriminaliteten. I 2009 registrerte [[FBI]] ca. {{Formatnum:1318000}} tilfeller av voldskriminalitet, noe som er en nedgang på 31&nbsp;% fra 1991.<ref name="kriminalitet-1991-2009" /> Likevel har USA i perioden sett en rekke grove voldsepisoder som har sjokkert nasjonen, slik som raseopptøyene i [[Los Angeles]] i 1992 etter [[Rodney King]]-saken, [[Columbine-massakren]] i 1999 og [[Virginia Tech-massakren]] i 2007.