Redigerer Tysklands opprustning i 1930-årene (avsnitt)

===== Forslag til økning av hærens angrepskraft =====
[[Fil:StuG III Ausf C D - IWM (STT 4459).jpg|thumb|Det var planlagt at hver infanteridivisjon skulle omfatte en [[stormkanon]]avdeling, men dette lot seg ikke realisere av økonomiske grunner.]]

I den korte tidsperioden hvor den enhetlige planleggingen om utbyggingen av hæren lå stille i 1936 begynte diskusjonen om ''økning av hærens angrepskraft'' om de mulighetene som de nye stridsvogsenheter åpnet, noe som også fikk betydning for det endelige opprustningsprogrammet. I generalstaben innså man muligheten for at man med dette nye våpenet kunne gjennomføre en ytterst bevegelig kamp og dermed fikk nye operasjonelle muligheter. Generalstabssjef Beck foreslo derfor at det utover de tre panserdivisjonene skulle opprettes motoriserte infanteriregimenter og selvstendige panserbrigader, som alt etter situasjonen kunne samles til kampenheter. Dette kom av at han ønsket å styrke hærens angrepskraft ved motorisering av flere infanterienheter. Ytterligere var han av den oppfattelsen at hvert armékorps skulle utstyres med en panserbrigade.<ref group="A">En panserbrigade bestod av fire bataljoner. Med tolv planlagte armékorps dreide det derfor seg om 48 panserbataljoner som skulle legges til de tolv i de tre allerede oppstilte panserdivisjonene. Tallet på {{formatnum:10000}} stridsvogner som nevnes i boka ''Die Wehrmacht. Mythos und Realität.'' ser ut til å være tvilsomt. En bataljon bestod av ca. 50 stridsvogner så tallet {{formatnum:3000}} er mer realistisk.</ref> Til programmet om økning av hærens angrepskraft kan også medregnes utkastet fra hærens øverstkommanderende [[Werner von Fritsch|von Fritsch]], som ut fra et memorandum fra sjefen for generalstabens operasjonsavdeling [[Erich von Manstein|von Manstein]] underskrev en forordning. Ifølge denne skulle hver infanteridivisjon ha en [[stormkanon]]avdeling. Denne forordningen ble senere revidert etter avskjedigelsen av Fritsch under [[Blomberg-Fritsch-affæren]].<ref>Rüdiger von Manstein: ''Erich von Manstein. Soldat im 20. Jahrhundert: Militärisch-politische Nachlese''. Bernard&nbsp;&&nbsp;Graefe-Verlag 1994, ISBN 3-7637-5214-5.</ref> På den ene siden la ”Økning av angrepskraften” opp til en styrkning av hæren, men på den andre siden ble det helt klart at hærens ledelse manglet forståelse for de økonomiske realitetene, siden gjennomføringen av dette programmet lå langt utenfor den tyske økonomiens rekkevidde. Argumentet fra sjefen for Heeresamt om at man i planleggingen skulle ta hensyn til de opprustningstekniske mulighetene og redusere antallet av panseravdelinger ble avvist av Beck med en bemerkning om «''at pengemessige grunner ikke teller.''»<ref>Deist: ''Militär, Staat und Gesellschaft.'' s.&nbsp;324.</ref>