Redigerer Tyskland (avsnitt)

===Tysklands samling===
{{utdypende|Tysklands historie (1814–1871)|Tysklands historie (1871–1918)|Tysklands samling}}
[[Fil:Schwerin Palace Park Garden Mecklenburg Germany Schweriner Schloss Garten BUGA 2009.jpg|thumb|[[Schwerin slott]], [[Mecklenburg]], en av mange regionale kongelige residenser i tysk historie]]
Etter [[Napoléon Bonaparte]]s fall i 1814 kom [[Wienerkongressen]] sammen for å gjenopprette [[status quo]]. Napoleon hadde oppløst Det tysk-romerske rike, og i dets sted opprettet kongressen [[Det tyske forbund]], en løs konføderasjon av 39 uavhengige stater. I årene som fulgte oppstod den politiske liberalismen i Tyskland, en bevegelse som arbeidet for frihet og nasjonal samling. De nasjonale og liberale bevegelsene ble imidlertid hardt bekjempet av den svært konservative [[Klemens von Metternich|fyrst Metternich]]. Trenden gikk imidlertid mot et tettere tysk samarbeid, blant annet gjennom en tollunion. Mange tyskere var også blitt inspirert av [[den franske revolusjon]], og det var på denne tiden rødt, svart og gull ble [[Tysklands flagg|de tyske nasjonale fargene]].

[[Februarrevolusjonen 1848|Februarrevolusjonen]] i [[Frankrike]] ble startskuddet til [[Revolusjonene i 1848]]. Gjennom [[Frankfurtparlamentet]] ble det forsøkt å skape en tysk grunnlov og en samlet tysk nasjonalstat, men da kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]] nektet å la seg utrope til keiser gikk luften ut av bevegelsen. I 1862 ble den erkekonservative [[Otto von Bismarck]] prøyssisk statsminister. Etter den [[andre slesvigske krig]] og [[den østerriksk-prøyssiske krig]] fikk prøysserne dannet [[Det nordtyske forbund]], noe som satte Østerrike på sidelinjen og etablerte Preussen som den klart dominerende tyske stormakten.

Tysklands samling ble et faktum etter [[den tysk-franske krig]] i 1870-71. Det nye tyske keiserriket ble ledet av de prøyssiske [[Hohenzollern]]-keiserne, med [[Berlin]] som hovedstad. Perioden som fulgte ble kjent som ''[[Gründerzeit]]'', og var preget av en kraftig industrialisering av Tyskland. Under [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] ble Tyskland en av Europas sterkeste stormakter, og skaffet seg også flere kolonier andre steder i verden. Gjennom [[Berlinkonferansen]] i 1884 delte de europeiske maktene Afrika seg imellom, og Tyskland fikk her kontrollen over [[Tysk Østafrika]], [[Tysk Sydvest-Afrika]], [[Kamerun]] og [[Togo]]. Internt ble Tyskland preget av den såkalte ''[[Kulturkampf]]'', der de protestantiske prøysserne aktivt bekjempet [[den katolske kirke]]s innflytelse på samfunnsutviklingen.