Redigerer Tyskerjente (avsnitt)

==== Utvisning ====
Anslagsvis var det mellom {{formatnum: 50000 }} og {{formatnum: 100000 }}<ref name="brøt"/> norske kvinner som hadde et forhold til tyske soldater og [[offiserer]]. Sommeren 1945 hadde hvert syvende norske [[bryllup]] en tysk brudgom.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 165)</ref> Over {{formatnum: 3000 }} norske kvinner giftet seg med tyskere, uten å ane at de dermed satte sitt statsborgerskap over styr. Nå var kvinnene blitt tyske statsborgere selv om de bodde i hjemlandet. Og som tyskere ble de utvist fra Norge.

Jusprofessor [[Johs. Andenæs]] protesterte mot dette i avisen ''[[Verdens Gang]]'': «''Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.''»<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref> 28 norske menn som giftet seg med tyske kvinner under krigen, fikk ikke tysk statsborgerskap.<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref>

Verst stilt var de som havnet i [[DDR]] (Øst-Tyskland). Tyske menn med kone fra [[Vesten]] hadde problemer med å få arbeid. Disse ekteparene var like uønsket i DDR som i Norge, og mange var statsløse i over ti år. Med DDR-pass fikk konen bare besøke Norge ved dødsfall i familien, og da forutsatt at familien betalte reisen.<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref>

[[NRK]] tok opp krigsbrudenes skjebne i to programmer i 1988. Saken ble nå tatt opp i [[Stortinget]], og § 13 fjernet fra Norges lover. Fra 1989 kunne kvinnene bli norske statsborgere igjen, men bare hvis de flyttet tilbake. Imidlertid slapp de kravet om botid på to år i Norge som ellers er vanlig før man innvilges norsk statsborgerskap på nytt. Fra mai 1989 kunne en krigsbrud altså velge mellom å bli boende i Tyskland, eller bosette seg i Norge og få tilbake statsborgerskapet. For de fleste var dette lite attraktivt, og de som bodde i DDR, slapp ikke engang over grensen. Krigsbrudene mente at de burde fått samme valget som andre norske kvinner hadde hatt i perioden 1950–55, da de kunne få tilsendt passet i posten, men samtlige søknader ble møtt med avslag.