Redigerer Tsjekkoslovakia (avsnitt)

====Oppløsningen av Tsjekkoslovakia====
I [[1938]] ble de [[Sudetenland|sudettyske områdene]] innlemmet i [[Tyskland]] som følge av [[Münchenavtalen]]. Fra Slovakia ble {{formatnum:11900}} km<sup>2</sup> ({{formatnum:870000}} innbyggere) langs grensen i sør overført til Ungarn.<ref name="Funnemark" /> Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. Etter München-avtalen og avståelsene ved Wien-avtalen 2. november 1938 var Tsjekkoslovakia redusert til 70 % av det opprinnelige landområdet.<ref name="Elster1939">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021548079|tittel=Øst-Europa og den tyske imperialismen|forfatter=Elster, Torolf|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1939}} </ref><ref>Ward, J. M. (2015). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcv004 The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»</ref>

Planene for oppløsning («likvidering») av resten av Tsjekkoslovakia ble lagt i Berlin 21. oktober 1938. Hitler ønsket at oppløsningen av Tsjekkoslovakia skulle skje på en tilsynelatende lovlig måte.<ref name="Aschehoug">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aschehougs verdenshistorie: fra antikken til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100023 | side = }} </ref>

Etter tysk/østerriksk press erklærte [[Jozef Tiso]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side =462ff }}</ref><ref name="Elster1939" /> [[Republikken Slovakia|Slovakia uavhengig]] av Tsjekkoslovakia 14. mars 1939. Slovakia kom i praksis under tysk kontroll og forble formelt en selvstendig stat. Før oppstanden i 1944 blandet ikke Tyskland seg direkte inn i Republikken Slovakias indre forhold.<ref name="Aschehoug" /> Hitler lot Ungarn beholde Karpato-Ukraina.<ref name="Elster1939" />

Tyske styrker ble 7. mars konsentrert langs grensen og den tsjekkoslovakiske regjeringen skal ha vært orientert om at okkupasjonen skulle skje natt til 15. mars.<ref name="Elster1939" /> Hitler truet 15. mars 1939 med at Praha ville bli bombet og president [[Emil Hácha]] aksepterte da at Böhmen og Mähren skulle bli tysk [[Böhmen-Mähren|protektorat]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105009 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056 | side = }} </ref> som ble kunngjort 16. mars.<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Storbritannia protesterte mot denne disse endringene. USA avviste at opprettelsen av Riksprotektoratet hadde noen juridisk grunnlag.<ref name="Oppenheimer">Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. ''American Journal of International Law,'' 36(4), 568-595.</ref>

Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. Også andre tsjekkoslovakiske borgere gikk okkupasjonsmaktens ærend.<ref name="Prauser" /> Blant de sudettyske kollaboratørene var den anti-tsjekkiske [[Karl Hermann Frank]].<ref name="Glassheim" /> Mange sudettyskeres støtte til okkupantene styrket tsjekkernes oppfatning om at sudettyskerne ikke hadde rett til å bo på tsjekkisk jord.<ref name="Wingfield" /> 

Den tsjekkoslovakiske våpenindustri var viktig for Adolf Hitlers krigføring,<ref>{{Kilde www|url=http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |tittel=Richard Heydrichs tiltredelsestale |besøksdato= |forfattere= |dato=2. oktober 1941 |forlag= |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101231073103/http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |arkivdato=2010-12-31 }}</ref> og han var misfornøyd med daværende riksprotektor [[Konstantin von Neurath]] og innsatte i 1941 [[Reinhard Heydrich]] som stedfortredende riksprotektor og landets reelle leder.<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> Heydrich døde 4. juli etter et [[Attentatet på Reinhard Heydrich|attentat]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Som hevn ble blant annet landsbyen [[Lidice]] utslettet<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> og 192 voksne menn ble henrettet.<ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|publikasjon=European Journal of International Law|url=|dato=|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1-23|sitat=}}</ref>