Redigerer Trygdeskandalen (avsnitt)

== Høyesteretts storkammerdom i 2021 ==

[[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i [[Norges Høyesterett#Avdeling og forsterket rett|storkammer]] avsa 2. juli 2021 en dom (HR-2021-1453-S) som la til grunn at NAVs praktisering av oppholdsreglene hadde vært i strid med EØS-regelverket både før og etter 2012.<ref name="HRdom-storkammer" /> I sakene ''etter'' 2012 hadde regelverket vært feilpraktisert fordi den nye trygdeforordningen av artikkel 21, som ble en del norsk rett i 2012, ga anledning til å motta de aktuelle ytelsene ved opphold i andre EU-/EØS-stater. Sakene ''før'' 2012 hadde vært feilpraktisert fordi reglene om fri bevelighet av tjenester i selve [[EØS-avtalen]] (som trådte i kraft 1. januar 1994) ga adgang til å ta med ytelsene til andre EU/EØS-stater.

=== Bakgrunn ===

Storkammer-saken gjaldt en gjenåpnet straffesak fra 2017 om trygdebedrageri<ref>Høyesteretts dom av 15. mars 2017, [https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2017-560-a HR-2017-560-A].</ref> hvor tiltalte hadde blitt dømt for å ha fortiet at han oppholdt seg i [[Italia]] uten godkjenning fra NAV i perioder mens han mottok arbeidsavklaringspenger.<ref>Domstol.no: [https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2017/hoyesterett-straff/hr-2017-560-a/ Høyesterett fastsatte straffen for grovt uaktsomt trygdebedrageri til 75 dager].</ref> 

[[Gjenopptakelseskommisjonen]] besluttet 19. mars 2020, etter begjæring fra både domfelte i 2017-dommen og [[påtalemyndigheten]], at Høyesteretts dom fra 2017 skulle gjenåpnes.<ref>[https://www.gjenopptakelse.no/sok-om-gjenapning/avgjorelser/artikkel/2019-176-trygdebedrageri-nav-sak (2019/176) Trygdebedrageri (NAV-sak)].</ref> I sin avgjørelse påpekte kommisjonen at alle rettsinstansene som hadde behandlet denne saken hadde lagt til grunn at opphold i [[Norge]] var et vilkår for motta [[arbeidsavklaringspenger]] etter [[folketrygdloven]] § 11-3 første ledd. Videre var det lagt til grunn at når domfelte hadde hatt flere midlertidige opphold i et annet EØS-land uten å opplyse eller søke [[NAV]] om dette, hadde han forledet NAV til å utbetale ham en ytelse han ikke hadde rett til å motta. Ingen av instansene hadde vurdert om dette kunne være i strid med [[EØS]]-retten, og følgelig om det var grunnlag for å domfelle mannen for bedrageri av penger han hadde mottatt mens han oppholdt seg i et annet EØS-land.

=== Spørsmål til EFTA-domstolen ===

Som ledd i behandlingen av den gjenopptatte straffesaken stilte Høyesterett flere spørsmål om tolkningen av [[EØS-avtalen]] og den nye trygdeforordningen til [[EFTA-domstolen]]. EFTA-domstolen kom med sin dom 5. mai 2021, og uttalte da blant annet at tjenestefriheten i EØS-avtalen hadde vært til hinder for de norske reglene helt siden starten i 1994.<ref>Rett24: [https://rett24.no/articles/efta-domstolen-norske-nav-regler-feil-siden-1994 EFTA-domstolen: Norske NAV-regler feil siden 1994] (5. mai 2025)</ref> <ref>EFTA-domstolen: (sak/case) [https://eftacourt.int/cases/e-820/ E-8/20 Criminal Proceedings against N].</ref>

For å komme til resultat om at EØS-retten ga rett til å reise med trygdeytelser helt tilbake til avtalens ikrafttredelse i 1994, tok EFTA-domstolen ikke utgangspunkt i de to EU-trygdeforordningene, forordning 1408/71 og forordning 883/2004. Konklusjonen ble dels forankret direkte i tjenestereglene i [[EØS-avtalen]]a hoveddel, dels i et alminnelig EØS-rettslig prinsipp om en rett til eksport av trygdeytelser.<ref>Herdis Helle i Rett24: [https://rett24.no/articles/lite-reflektert-av-efta-domstolen Lite reflektert av EFTA-domstolen] (10. mai 2021)</ref> EFTA-domstolens resultat, som innebærer at dens resultat blir gitt [[tilbakevirkende kraft]] tilbake til 1994 er blitt kritisert for å avvike fra [[EU-domstolen]]s praksis.<ref>Herdis Helle uttaler at «Ved å etablere ein tilsvarande ‘doktrine’ for kontantytingar, som det EU-domstolen har gjort for naturalytingar, har EFTA-domstolen tatt til seg ‘lovgjevande’ og ‘løyvande’ makt. Det har den gjort med tilbakeverkande kraft, for nesten tretti år attende, på eit område der den umogeleg kan ha oversyn over dei praktiske og økonomiske implikasjonane. Det oppsiktsvekkande ved dette er ikkje berre at domstolen har valt å bruke ei reindyrka tenestetilnærming innanfor eit regime som er blitt til under reglane om den frie rørsla av arbeidskraft.».</ref>