Redigerer Trost i taklampa (avsnitt)

=== Musikal 1963 ===
Romanen/teaterstykket ble bearbeidet til [[musikal]] i 1963, av Prøysen, Toms og komponisten [[Finn Ludt]]. Den hadde premiere på [[Det norske teatret|DNT]] 28. april i [[Barthold Halle]]s regi, og med ballettinnslag av [[Edith Roger]].<ref name="DNT75">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1988 | tittel = Det Norske teatret 75 år: 1963–1988 | isbn = 8252133142 | forfatter = Leif Mæhle (red.) | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907057 | side = }}</ref> Sanger som «[[Blåklokkevikua]]», «Bære vent» og «Snekkersve-marsj» er skrevet til musikalen.<ref name="TV95" /><ref name="Snekkersve">[https://www.youtube.com/watch?v=MzTHpbggG4Y Snekkersvekara] («Snekkersve-marsj») hos Youtube</ref>  
[[Sølvi Wang]] var den første som spilte hovedrollen som Gunvor Smikkstugun; senere har blant andre [[Gerdi Schjelderup]], [[Kirsti Sparboe]], [[Marit Bolling]], [[Britt Langlie]], [[Inger Lise Rypdal]] og [[Charlotte Frogner]] spilt hovedrollen. Musikalen er senere satt opp på Det norske i 1984<ref name="DNT75" /> og 2014<ref>[http://sceneweb.no/nb/production/38294/ sceneweb.no] 2014</ref>, på [[Rogaland Teater]] i 1965, på [[Trøndelag teater]] i 1975 og på [[Riksteatret]] i 1979 og 1994<ref>[http://sceneweb.no/nb/production/35513/ sceneweb.no] 1994</ref><ref>Kilde for opplysningene om musikaloppsetningene i 1965, 1974 og 1979 er BIBSYS</ref>.

Ludts musikk til musikalen er preget av «et lag med disharmoniske klanger, som ligger der som en vedvarende og insisterende dissonans.»<ref name="TV95" /> Musikken preges også av at Ludt hentet musikalske forelegg fra flere sjangre: nasjonalsanger, slagere fra amerikansk popmusikk, arbeidersanger, gammeldans og moderne standarddanser; «bruken av forelegg er så gjennomført at det blir et dominerende musikalsk trekk.»<ref name="TV95" />

Viken<ref name="TV95" /> mener at Prøysen i musikalversjonen «toner ned en rekke markeringstrekk» ved Gunvor. I musikalen framstår Gunvor som «mer konsolidert og mindre dobbel», og musikalen gir mindre belegg for dobbelheten mellom solidarisk opprør og individuell hevn. I Riksteatrets programhefte fra 1994<ref name="RT94" /> drøftes også forholdet mellom romanen og musikalversjonen:
:«Det sier seg selv at den syngende 'Trosten' måtte bli mindre farlig enn originalen. Tiden hadde også gjort sitt; romanens tematikk var etterhvert blitt en del av vår nære historie. Man hadde fått det hele på avstand, og tonen ble mer forsonlig. I [musikalen] fremstår derfor Gunvor Smikkstugun som den udiskutable heltinne. Mye av romanens brodd og dobbeltbunn er borte, men Prøysens ånd er intakt.<br />Det er urimelig å 'måle' musikalen mot romanen. De to versjonene av 'Trosten' speiler hver sin tid, og musikalen lever sitt eget liv innenfor sine rammer. den har mye kraft og trøkk, og visene, og ikke minst Finn Ludts kongeniale musikk, har tilført teaterversjonen en særegen nostalgisk-poetisk klangbunn.»