Redigerer Tromsø (avsnitt)

=== Langsom vekst ===
Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar.<ref>[http://forsvaret.dk/SOK/Om%20SOK/Maerkedage/aug/Pages/default.aspx Søværnets mærkedage i august måned]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble [[pomorhandelen]] med Russland stadig viktigere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

I 1830 hadde Tromsø 1200 innbyggere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, [[Charlottenlund (Tromsø)|Charlottenlund]] og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder.<ref>[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=126962&fylke_nr= Stykkene på Tromsøya]</ref> I perioden var [[Sjøgata (Tromsø)|Sjøgata]] hovedgata, mens dagens [[Storgata (Tromsø)|Storgate]] var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.