Redigerer Trinitatis kirke (København) (avsnitt)

=== Inventar etter 1728 ===
Det indre av kirken ble ikke rekonstruert slik det hadde vært før brannen. Man valgte i stedet å utstyre kirken etter tidens mote, det vil si i rikt dekorert [[barokk]]stil. Det ble bygget pulpiturer under orgelet og langs ytterveggene, mot syd i to etasjer. Disse hadde lukkede stoler slik det kan sees på Thurahs snittegning. De større inventardelene omtales nedenfor.

I 1757 ble kirkerommet tilført et noe usedvanlig inventar; et stort gulvur som er plassert ved søylen overfor prekestolen. Uret er laget av Peter Michael Abel og står i stil til prekestolen både stilmessig og i farver, [[marmorering]] og forgylling. Til tross for sin alder fungerer uret fremdeles.  
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen pews.jpg|thumb|left|Kirkebenker{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I 1807 ble det satt opp en midlertidig kongestol på pulpituret under orgelet. Dette var i forbindelse med den dobbelte fødselsdagsfesten som ble avholdt for kongen i 1808. <!-- Her sto det Kongen og Kronprinsen i den danske artikkelen. Kommentar: Det var Frederik VI som var konge på dette tidspunkt og han hadde ingen kronprins. Arveprins mer riktig uttrykk? Neste på tronen var bestemt til å være Christian Frederik.--> Til reformasjonsfesten i 1817 ble det bygget en skikkelig kongestol samme sted. Det ble også bygget et pulpitur til musikerne på begge sider av koret fra andre søylepar og rundt bak alteret, hvor det var en trapp opp til det. Det var montert så høyt at skriftestolene som ble bygget inn senere kunne være under det. Pulpituret ble kalt «Orchesteret» og det omtales fortsatt i 1870, men må være fjernet kort tid etter.

Fra begynnelsen av 1730-årene hadde kirken tre skriftestoler stående i koret, men de ble skiftet ut i 1835 med de to lukkede, som sees i korets sideganger i dag. [[G.F. Hetsch]] tegnet de nye skriftestolene så de passet inn under musikkpulpituret og de falt på den måten naturlig inn i rommet. Etter at pulpituret er fjernet virker de knapt så naturlige. Skriftestolene benyttes naturligvis ikke lenger til sitt opprinnelige formål, for eksempel brukes den søndre som kontor for [[kirketjener]]en.

Ved flyttingen av inngangsportalene fra fag syv til åtte i 1869-71 ble det innreder to forstuer med eketresvegger i sideskipene, mellom siste søylepar og vestgavlen. Den tverrhangen som hadde vært mellom de gamle portalene ble fylt ut med stolestader. Søyler og hvelv ble malt i livlige farver og sto slik frem til 1909.

Rommet ble renovert i 1982-83 hvor man forsøkte å komme tilbake til et utseende som i 1730-årene uten å gjeninnføre pulpiturene i andre nivå og de lukkede stolene. De eksisterende pulpiturene ble malt opp igjen i sine opprinnelige farver. Det var også ved denne anledning at ribbene i hvelvingene ble forgylt igjen.