Redigerer Torvtak (avsnitt)

== Vegetasjonen på torvtak ==
[[Fil:Iceland Glaumbaer.jpg|thumb|Hus isolert med gressbevokst torv i Glaumbær i [[Island]].{{byline|Christian Wirth.}}]]
Torvlaget bør være 150 mm tykt. Som torv kan brukes vanlig stukket gresstorv med tett rotsystem. Mange gartnerier og gårdbrukere har nå spesialisert seg på å levere torv til tak. Den kan leveres i ruller som heises opp på taket og rulles ut. Man kan også få veksttorv i nettingsekker tilsatt gressfrø som bare legges utover taket og vannes. Eller man kan bruke plastkassetter som fylles med [[veksttorv]], besåes og får spire  på bakken, for deretter å bli utplassert på taket. Kassetter kan brukes i hellinger opp til 35 grader.

Når torven flyttes fra marken til taket får den helt andre vekstbetingelser, og taket som [[biotop]] gjennomgår en forandring. Jordsmonnet blir mye grunnere og mer utsatt for uttørking. I mange tilfeller vil takhellingen gjøre plantene mer eksponert for solstråling enn på opprinnelig voksested. Torvtaket vil derfor gjennomgå en forandring og tilpasse seg de nye forholdene. Noen plantearter forsvinner og erstattes av andre. I overgangstiden kan det være nyttig med litt vanning for å gi tid til denne forandringen. Det kan da lønne seg å hente hardføre gressorter som f. eks. ''svingel'', som tåler grunt jordsmonn og uttørking bedre enn de fleste andre gressorter. Man kan også sette ut ville stemorsblomster (''viola tricolor''), som trives utmerket på torvtak. Det lønner seg å sette plantene ut på den delen av taket som vender mot fremherskende vindretning, slik at plantene frør seg med vinden.

En utvikling tidlig i takets levetid mot skrinnere tak med dominerende innslag av mose er normalt og kan sees langs alle våre dalfører hvor torvtak er i utstrakt bruk.