Redigerer
Torpa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Randsfjordkonflikten i Torpa== [[Randsfjordkonflikten]]<ref name=Moren>«Dokka, brøttning og brøttningsfolk gjennom tidene» av Gudmund Moren, 1990</ref> var den lengste og hardeste av arbeidskonfliktene i [[mellomkrigsåra]]. Den var mellom skogeiere og skogsarbeidere. Bakgrunnen var at tømmerprisene gikk kraftig ned utover 1920-tallet. I 1920 ble en [[kubikkmeter]] [[slip]]tømmer av gran betalt med kr 51.03.- I 1921 var prisen kr 21.20.- og i 1931 var prisen bare kr 11.- Dette betydde at både skogeiere og skogsarbeidere fikk en kraftig inntektssvikt. Dette førte både Torpa kommune og innbyggerne inn i ei langvarig krise. I 1928 var Torpa kommune i realiteten konkurs, og ble satt under offentlig administrasjon. I skogs- og fjellbygda Torpa var det, bortsett fra skogsarbeid, så godt som ingen andre muligheter til inntektsgivende arbeid. Mellom tre- og firehundre menn var uten inntekt. Oktober 1929 ble Vesttorpa Skog- og Landarbeiderforrening stiftet, som den første i Torpa. Påfølgende vinter ble det stiftet flere skogsarbeiderforreninger i Torpa, og de var innmeldt i [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]]. Men skogeierne nektet både å samarbeide og betale tarifflønn i tømmerfløtningen våren 1931. De gjennomførte fløtningen med uorganiserte arbeidere, under politibeskyttelse av ca 60 uniformerte politimenn fra [[Statspolitiet (1931–1936)|Statspolitiet]]. Vinteren 1930-31 ble svært hard i distriktet. Det ble avvirket bare en tredjdel av forrige års hogstkvantum, og fattigdommen var svært stor. Streikebidrag og innsamling av klær og penger var ei god hjelp, men bare en dråpe i havet. Den fastlåste situasjonen fortsatte og de organiserte hadde ingen jobb. I 1933 fikk en familie på 9 personer følgende ukesbidrag fra forsorgskommisjonen i kommunen: 6 kg grovt mel, 1 kg margarin, 1 kg sirup og 1–2 kg sild! Det sier seg selv at dette var lite å leve på. De fleste familiene bodde på et småbruk, kanskje med ei ku som ga melk. Krisetida fortsatte med blokader,sympatistreiker, rettssaker, sabotasje og konfrontasjoner. Først våren 1936 inngikk Dokka Elveforrening overenskomst med Norsk skog- og Landarbeiderforbund. Under [[brøtning]]en 1936 var arbeidsforholdene tilnærmet normale etter tilsammen 15 år med krise. __NOTOC__ [[Fil:Spåtind.JPG|thumb|left|Utsikt mot Synnfjellet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon