Redigerer Tokelau (avsnitt)

===Under New Zealand===

Tokelau ble i 1926 utskilt og overført til [[New Zealand]]s kontroll. Myndigheten ble gitt til den nyzealandske administratoren for [[Vest-Samoa]] og Tokelau ble dermed styrt fra [[Apia]]. I praksis engasjerte New Zealand seg lite i øyenes indre anliggender. I 1948 avsluttet britene sin overhøyhet over Tokelau, som ble en del av New Zealand fra 1. januar 1949.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 23.</ref> Den nyzealandske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] for Vest-Samoa fortsatte samtidig som administrator for Tokelau. Nyzealenderne behandlet ikke Tokelau som en enhet, men administrerte fram til 1960-årene de tre atollene hver for seg.<ref name="AngeloPasikale25">Angelo og Pasikale, 2008, s. 25.</ref>

[[Fil:Tokelau Atafu vaka canoe. 20070715.jpg|mini|En utriggerkano på Atafu]]
Folketallet økte fram til 1920-årene.<ref name="Encyclopedia612"/> Etter 1948 ble skole- og helsevesenet utbygget, kopraproduksjonen ble forbedret og det ble etablert radiokommunikasjon med Samoa.<ref name="Encyclopedia612"/> Ved utgangen av 1950-årene var befolkningen økt til nærmere {{formatnum:2000}}.<ref name="Encyclopedia612"/>

På 1960-tallet var samfunnet preget av naturalhusholdning basert på [[fiske]] og dyrking av [[kokosnøtt]]er, [[brødfrukt]], [[banan]] og [[papaya]]. Det ble eksportert omkring 200 tonn [[kopra]] årlig. Omkring fire ganger årlig var det båtforbindelse med Samoa.<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/1966/island-territories/page-4 «Tokelau Islands»], ''An Encyclopaedia of New Zealand'', opprinnelig utgitt 1966, tilgjengelig fra ''Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand''.</ref>

Da Samoa ble selvstendig i 1962, fortsatte likevel New Zealand administrasjonen av Tokelau fra Apia, men embetene som høykommissær og [[Tokelaus administrator|administrator]] ble skilt. I 1972 overtok den nyzealandske ministeren for [[Maorier|maori-]] og øysaker stillingen som administrator. To år senere, i 1974, ble Tokelau overført til det nyzealandske utenriksdepartementet. Utenriksministeren fikk i sin rolle som administrator hjelp av en offisiell sekretær basert i Apia.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 24-25.</ref> 

Initiativ til sterkere fellesforvaltning ble tatt i 1963. Samtidig kom temaet om forholdet mellom Tokelau og New Zealand på dagsordenen. En fellesforsamling ble innkalt. Den ble senere til [[Fono Fakamua]] (engelsk: General Fono), formelt anerkjent i 1982. Eldsterådenes lovgivningsmakt innen sin landsby ble nedfelt i lov i 1986.<ref name="AngeloPasikale25"/> Tokelau overtok kontrollen over offentlig forvaltning i 1993.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 26.</ref>

Myndighetene i New Zealand ble bekymret for [[overbefolkning]] på atollene. I 1966 startet Tokelau Islands Resettlement Scheme.<ref name="tearaT">[http://www.teara.govt.nz/en/tokelauans «Story: Tokelauans»], ''Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand''.</ref> Gjennom dette oppmuntret New Zealand til [[utvandring]]. Omkring 500 tokelauere som var bosatt i Vest-Samoa, flyttet til New Zealand etter Vest-Samoas selvstendighet i 1962. I tillegg til de som dro fra øyene etter eget initiativ, flyttet 356 personer med nyzealandsk støtte i årene fra 1963 til 1971. Resultatet av dette var en befolkningsnedgang på 18 % fra 1966 til 1976.<ref name="Encyclopedia613">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 613.</ref> Utvandringen hadde et omfang som gjorde at det i 2001 var flere tokelauiskfødte i New Zealand enn i Tokelau.<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/graph/2874/tokelauan-population-new-zealand-and-tokelau-1951-2001 «Tokelauan population, New Zealand and Tokelau, 1951–2001»], ''Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand''.</ref> I alt var det i 2001 {{formatnum:6204}} tokelauiskættede i New Zealand.<ref name="tearaT"/>