Redigerer The Beatles (avsnitt)

==== Debutåret på LP: ''Please Please Me'' og ''With The Beatles'' ====
The Beatles ga raskt ut sitt første album, ''[[Please Please Me (album)|Please Please Me]]'', den 22. mars 1963. Albumet besto i hovedsak av låter de hadde spilt tidligere på Cavern Club og andre steder, og ti av sangene ble spilt inn på én dag.<ref name="please"/> Sangene på albumet var fordelt mellom åtte egne låter av Lennon og McCartney (på albumet sto det «McCartney - Lennon») og seks av diverse andre band, inkludert «[[Twist and Shout]]», en sang som nær ødela stemmebåndet til Lennon.<ref name="please"/> De to første singlene og deres B-sider var begge på albumet. I mai 1963 gikk albumet til topps i Storbritannia og ble liggende i toppen i lang tid.<ref name="please"/> Med suksessen til førstealbumet, flyttet The Beatles til London.<ref>Side 53, McMillian</ref>

Den neste hiten de ga ut var «[[From Me To You]]», en sang som ble til i turbussen da de turnerte med [[Helen Shapiro]] i England. Sangen inneholdt den etter hvert så typiske «Wooo» som man også finner på flere senere hits.<ref>Side 161, Walter Everett: «The Beatles as Musicians - The Quarry Men through Rubber Soul» Oxford University Press 2001, Oxford</ref> Tanken var at alle singlene skulle involvere personlige pronomen i første eller andre person, og etter Love ''Me'' Do og Please Please ''Me'', hadde denne altså «You».<ref>Ben Zimmer: [http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2011/08/29/i-me-mine-the-beatles-and-their-pronouns/?_r=0 I Me Mine: The Beatles and Their Pronouns] - New York Times, 29. august 2011, hentet 12. august 2015. Zimmer tar også opp bruk av personlig pronomen i senere tid, der for eksempel «Nowhere Man» handler om Lennon, men synges i tredjeperson for å skape avstand.</ref> Singelen gikk også til topps på listene. Deres neste hit var «[[She Loves You]]», som fulgte både «Wooo»- og pronomen-formularet, men som også inneholdt «Yeah, yeah, yeah», som ble svært populært. Det ble også singelen, som i 14 år hadde rekorden som den mestselgende singelen i Storbritannia.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=17 She Loves You] - Songfacts, hentet 7. juli 2015</ref>

[[Fil:The Beatles and Lill-Babs 1963.jpg|miniatyr|The Beatles og [[Lill-Babs]] i [[Sverige]] 30. oktober 1963. <br><small>(Foto: Mikael J. Nordström/Pressens Bild)</small>]]Det var vanlig praksis i 1960-årene å ikke gi ut en låt på album om den allerede var utgitt som singel, og derfor ble The Beatles' neste album laget uten noen av de to hitene.<ref>[http://www.beatlesbible.com/albums/past-masters/ Past Masters] - Beatles Bible, hentet 7. juli 2015</ref> Det var heller ingen låter fra andrealbumet ''[[With The Beatles]]'' som ble gitt ut som singel i ettertid. Albumet besto, som førstealbumet, av en kombinasjon av åtte egne låter og seks nyinnspillinger (men fra nå av Lennon/McCartney i stedet for omvendt). Det inneholdt også den første Harrison-låten i «[[Don't Bother Me]]». Albumet ble en øyeblikkelig suksess som gikk rett til toppen av albumlisten, der den erstattet ''Please Please Me''.<ref>[http://www.thebeatles.com/album/beatles With The Beatles] {{Wayback|url=http://www.thebeatles.com/album/beatles |date=20150707042530 }} - The Beatles, hentet 7. juli 2015</ref> Flere av låtene var favoritter på Cavern Club, inkludert avslutningssangen «[[Money (That's What I Want)]]», som hadde mye av samme funksjon som avslutningsnummer som «Twist and Shout».<ref>Tony Barrows covertekst fra albumet</ref> Albumet ble tatt opp i hovedsak i oktober, og utgitt den 22. november 1963.

Oktober var en travel tid for The Beatles. Innimellom opptak dro de blant annet til [[Sverige]] for å holde konsert og være med på TV og radio. De hadde blant annet en innspilling av sju sanger, inkludert både «Money» og «Twist and Shout», noe som var en stor utfordring for Lennons stemmebånd, til ære for radiolyttere og de 100 publikummerne til stede i Karlaplanstudion den 24. oktober.<ref>Colin Fleming:[http://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2013/10/50-years-later-the-greatest-beatles-performance-of-all-time/280801/ 50 Years Later: The Greatest Beatles Performance of All Time] - The Atlantic, 24. oktober 2013, hentet 7. juli 2015</ref>