Redigerer Thai-skrift (avsnitt)

==Tastatur== 
[[Fil:Keyboard Layout Thai.png|thumb|400px|Thai-tastaturets layout (Kedmanee), vanligvis vil et tastatur for en datamaskin ha både engelsk [[QWERTY]]- og thai-tastatur, og man kan skifte mellom input-språk.]]
[[Fil:Pattajoti.gif|thumb|400px|Pattajoti-tastaturet]]

Det er utviklet to tastatur for å skrive thai-skrift. Det første ble lansert på 1920-tallet sitt, og kalles Kedmanee (เกษมณี [ket&nbsp;ma&nbsp;ni:]) etter oppfinneren av denne layout-en. Det er stort sett dette tastaturoppsettet som brukes idag. Det andre tastaturoppsettet kalles Pattajoti (ปัตตะโชติ {{IPA|[pa&nbsp;ta&nbsp;tɕʰo:&nbsp;ti]}}) etter sin oppfinner, og man kan vel kalle dette for thai-skriftens «[[Dvorak (tastatur)|dvorak]]», ettersom det er designet til å være raskere å skrive med, og å gi en jevnere belastning av hendene, ettersom Kedmanee har en særdeles skjev arbeidsfordeling: høyrehånden står for ca. 70&nbsp;% av skrivingen. Selv om Pattajoti ble vedtatt som det offisielle tastaturoppsettet av regjeringen, ble det aldri særlig populært, og i 1986, ved starten på data-revolusjonen, valgte man igjen å gå over til Kedmanee-oppsettet, og det er dette som brukes idag.<ref>{{kilde www| forfatter=Thaweesak Koanantakool| tittel=The Keyboard Layouts and Input Method of the Thai Language| url=http://www.nectec.or.th/it-standards/keyboard_layout/thai-key.htm| utgivelsesdato=1993| besøksdato=2008-10-27| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20110922220831/http://www.nectec.or.th/it-standards/keyboard_layout/thai-key.htm| arkivdato=2011-09-22}}</ref>

Flere av vokalene som brukes i thai-skrift skal stå enten over eller under en konsonant, og dette har påvirket utformingen av thai-tastatur, som bruker flere såkalte [[dødtast]]er. På [[skrivemaskin]]er var armene designet slik at når man ville skrive en vokal som skulle stå over eller under en konsonant, så siktet armene seg inn på den ''foregående'' konsonanten man hadde skrevet, og der en skrivemaskin for å skrive et språk som skrives med [[det latinske alfabetet]] har ett hakk som armene sikter seg inn mot, har en thai-skrivemaskin ''to'' slike hakk: et for størsteparten av bokstavene (konsonanter og de vokalene som skrives før eller etter disse konsonantene) og et annet for de vokalene som skrives over eller under. På grunn av dette, befinner de aller fleste av thai-vokalene seg ''i midten'' av tastaturet, slik at de lett kan treffe dette andre hakket. For å få en vokal som skal være over eller under en konsonant, trykkes denne vokalens knapp ''etter'' konsonantens (i motsetning til [[diakritiske tegn]] på et norsk tastatur, som skal trykkes ned ''før'' den bokstaven de skal stå over). Vokaler som skal skrives før eller etter den konsonanten de tilhører, trykkes ned etter den plasseringen den har i ordet: Dersom vokalen skal stå foran konsonanten, skal den trykkes ''før'' konsonanten, og skal den stå bak, trykkes den ''etter''.

Når det gjelder plasseringen av resten av tastene, er disse plassert slik at bokstaver som brukes ofte kommer uten å holde nede [[shift]]-knappen, mens bokstaver som er mer sjeldne, krever at denne holdes nede.

Legg merke til at tegnene –๎, ๏, ๚, og ๛ ikke er plassert på tastaturet, og at man derfor ikke kan få dem når man skriver en tekst på tastaturet: På en datamaskin må de legges inn fra en meny, og på en skrivemaskin må de skrives inn manuelt, hvis man vil ha dem. (Dette viser også hvor sjeldent det er at disse tegnene faktisk brukes: Det er ikke engang behov for å ha dem på tastaturet.)

Merk også at for å få tall, må man holde nede shift-knappen (i likhet med [[AZERTY]]-tastaturet som brukes for å skrive fransk). En stor forskjell mellom Pattajoti og Kedmanee er at på Pattajoti er tallene grunntegnet på sine knapper, noe som gjør at Pattajoti gjerne er mer hendig dersom man arbeider mye med tall (og ikke har et numerisk tastatur). En ting som gjør Pattajoti-oppsettet noe underlig, er at tallene er sortert i rekkefølgen 2,3,4,5,7,8,9,0,1,6.

Der man på et [[QWERTY]]-tastatur har tallet 7, har thai-tastaturet to tegn; det ene er vokalen -ึ, det andre er tegnet ฿, som brukes for å representere Thailands [[myntenhet]], [[baht]]. Dette gjør denne knappen på en og samme tid om til en levende og død tast. På en datamaskin går dette an, mens det ikke kan gjøres på en skrivemaskin, siden armenes innstillinger ville gjort at ฿-en ble skrevet på samme plass som den foregående bokstaven, og det hele ville blitt nokså rotete. En thai-skrivemaskin har ikke tegnet ฿, i stedet har det kombinasjonen -ั้ i denne posisjonen. Det er fordi vokalen -ั og tonemerket -้ kolliderer når de skrives hver for seg på en skrivemaskin, og man trenger derfor en egen tast for akkurat denne kombinasjonen. En datamaskin trenger ikke denne tasten, ettersom den kan redigere tekstens utseende etter hvert som man skriver, og derfor sørger for at det ikke blir noe rot, og denne posisjonen fries opp og kan få en annen verdi.