Redigerer Terrorisme (avsnitt)

====Kronologisk liste====
*[[Granatmannen]] plasserte i 1965 ut flere minefeller laget av håndgranater og dynamitt i Oslo. Flere personer ble skadet og eksplosjonene forårsaket en del materielle skader. Saken ble ikke oppklart.<ref>{{Kilde avis|tittel=Historien om «granatmannen» blir film|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/historien-om-_granatmannen_-blir-film-1.12311154|besøksdato=2016-10-14|etternavn=|fornavn=|dato=15.04.2015|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/film/gaten-granatmannen-1.789666|tittel=Gåten Granatmannen|besøksdato=2016-10-14|forfattere=|dato=11. oktober 2016|verk=Dagsavisen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>Gåten  Granatmannen. ''Dagsavisen'', 11. okt. 2016.</ref><ref>Vår første  terrorist? ''Dag og Tid'', 30. september 2016.</ref><ref>Frå  terrorsak til bylegende. ''Klassekampen'', 23.09.2016, s.22.</ref>
* I 1967 ble en brannbombe kastet mot utstillingen «Thanks Yanks» i Oslo, som hyllet USAs krig i [[Vietnam]]. Gjerningspersonene skal ha vært medlemmer av [[Sosialistisk Folkeparti]]s ungdomsorganisasjon.<ref name=Engene12/><ref>''[[Klassekampen]]'' 6. oktober 2014 s. 19.</ref>
* 13. mars [[1977]] gikk det av en bombe i oktober bokhandel i [[Tromsø]]. Eksplosjonen var så kraftig at folk ble vekket 1&nbsp;km unna, opp mot 10&nbsp;kg dynamitt ble brukt. Bygningen ble påført en del skader og bokhandelen ødelagt, men ingen personer kom til skade i hendelsen til tross for at det bodde to personer i huset. Bokhandelen hadde flere ganger tidligere vært utsatt for hærverk og innbrudd, blant annet en mindre bombe 20. februar.<ref>''[[VG]]:'' «Kamp mellom ekstremister i Tromsø. Eksplosjon i rød bokhandel.» 21. februar 1977, s. 8.</ref><ref>''VG'': «90 kg dynamitt tatt: Hele Tromsø grøsser.» 15. mars 1977, s.6.</ref><ref>''VG:'' «Nå er det full krig.» 14. mars 1977, s. 6-7.</ref> 
* I februar 1972 ble [[Fædrelandsvennen]]s redaksjonslokaler sprengt i luften natt til søndag. Det var flere eksplosjoner og en var så kraftig at hele taket løftet seg flere meter. Hele bygningen tok fyr.<ref>VG 28. februar 1972 s. 8.</ref> Bygningen ble totalskadet. Dagen før eksplosjonen ble 79&nbsp;kg dynamitt stjålet fra en byggeplass i Kristiansand.<ref>VG 28. februar 1972 s. 9.</ref> En 18 år gammel typografilærling ble i september 1972 dømt til sju års fengsel i saken.<ref>VG 8. september 1972 s.14.</ref> Gjerningsmannens motiv var uklart, men muligens politisk motivert. Flere dynamittladninger ble detonert natt til søndag.<ref>VG 6. september 1972 s. 14.</ref> Statsviter [[Jan Oskar Engene]] omtaler fremgangsmåten som «terrorlignende».<ref name=Engene12/>
* [[Petter Kristian Kyvik]] kastet i [[Bombeangrepet mot 1. maitoget, 1979|1979 en bombe mot Faglig 1. mai front]]s [[1. mai]]-tog i [[Oslo]], en annen bombe gikk av ved Kongeterrassen natten før. To personer fikk varige men av skadene, blant annet fikk de to fingre og tær revet av i eksplosjonen. Gjerningsmannen var befalselev.<ref>Norgesrevyen nr 2, 1979.</ref> Kyvik ble dømt til fem års fengsel.<ref>VG 5. januar 1982, s. 6.</ref>
* En kvinne på 19 år ble drept da [[Bombeattentatet på Oslo S|en bombe gikk på Oslo sentralstasjon 2. juli 1982]]. Flere ble skadet og bomben forårsaket stor materielle skader.<ref>VG 6. juli 1982 s. 6.</ref> En 18 år gammel mann ble dømt til elleve års fengsel, han hevdet at motivet var pengeutpressing.<ref>VG 20. november 1982 s. 7.</ref> Hendelsen ble omtalt som «terror», «terrorbombe»<ref>VG 10. juli 1982 s. 5.</ref> og «bombeattentat».<ref>VG 5. juli 1982 s. 7.</ref>
* 4. juni 1984 ble Televerkets bunker i [[Frognerparken]] sprengt med dynamitt. Installasjonene i bunkeren ble helt ødelagt i eksplosjonen.<ref>NTB 21. august 1985</ref> Flere personer tilknyttet Nasjonalt Folkeparti ble tiltalt, men frikjent. Saken er ifølge NRK fortsatt uoppklart.<ref>http://www.nrk.no/fordypning/oslos-hemmelige-historie-1.10864081</ref>
* [[14. juni]] [[1985]] ble [[Ahmadiyya]]-muslimenes [[Nor moské]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo [[Bombingen av Nor Moské|sprengt med dynamitt]] slik at bygningen ble løftet av grunnmuren og flyttet flere centimeter. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader. 
* 21. juni 1985 ble et [[Braathens SAFE Flight 139|Braathens-fly]] på vei fra Værnes til [[Fornebu]] kapret. Ingen ble skadet. Gjerningsmannen ble dømt til tre års fengsel.
* Ole Krogstad, Jan Aleksander Ødegård og Ole Kristian Brastad ble i 1986 dømt for grovt skadeverk mot [[Synagogen i Oslo]] og minnesmerker i Oslo. Straffesaken omfattet 70 tiltalepunkter for fem personer knyttet til Nasjonalt Folkeparti.<ref>NTB 17. mars 1986.</ref> Jan Erik Larsen ble dømt til ett års fengsel, Krogstad ble dømt til ti måneders fengsel.<ref>NTB 20. mars 1986.</ref> 
* Butikken «8-8» i [[Brumunddal]] ble av en 24-årig utenlandsk statsborger bosatt i Brumunddal utsatt for et dynamittangrep 9. februar 1988. Lokalet ble totalskadd av ei brannbombe 30. april samme år. De fem arresterte etter brannen, blant dem hovedmannen bak dynamittangrepet, uttrykte misnøye med norsk innvandringspolitikk i avhør. Aftenposten omtalte angrepet som rasistisk motivert. Politimesteren mente det dreide seg om «pøbelstreker» heller enn organisert rasisme. Brannbombeangrepet var det åttende tilfellet av skadeverk mot butikken på ett år. Butikken ble drevet av en innvandrer fra [[Pakistan]].<ref>Aftenposten 2. mai 1988 s. 41.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rasismens mørke tall|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Olsen|fornavn=Inger Anne|dato=26. januar 2011|side=|sitat=}}</ref> I alt 14 personer ble stilt for retten for gjentatte angrep mot butikken. Aktor mente at det dreide seg om "reinspikka rasisme".<ref>{{Kilde avis|tittel=Reinspikka rasisme|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. juni 1989|side=16|sitat=}}</ref> To personer ble dømt til ubetinget fengsel, tolv fikk bøter og måtte betale erstatning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fred bygd på møkk|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=30. november 1990|side=|sitat=}}</ref>
* I 1988 ble en bombe laget av fem kg dynamitt og tidsinnstilt tennmekanisme funnet utenfor asylmottaket på Bjørnekro motell i [[Evje]]. Gjerningsmannen ble ikke funnet.<ref>«Terrorbombe i Evje», ''Aftenposten'', 7. januar 1989, s. 2.</ref> Politimesteren mente det kunne dreie seg om en guttestrek.<ref>VG 9. januar 1989.</ref>
* I 1989 eksploderte en sprengladning utenfor et asylmottak på [[Eidsvoll]], tre personer ble dømt. Samme år ble det funnet bomber i en frysedisk i en forretning drevet av en innvandrer i Oslo.<ref>NTB 13.12.1989.</ref> [[Tore Bjørgo]] karakteriserte begge tilfellene som høyreekstrem terrorisme.<ref>Aftenposten, 3. mai 1989, s. 3.</ref>
* Nynazister sto trolig bak mot bomber rettet mot [[Blitz-huset]] 21. august 1990.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--stod-bak-blitz-attentat-1.512512|tittel=- Stod bak Blitz-attentat|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2004-03-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Den tidligere nynazisten Johnny Olsen hevder at det var han som stod bak de to uoppklarte bombeattentatene mot Blitz-huset midt på 90-tallet.}}</ref>
* I januar 1992 ble fire dynamittsalver sprengt i [[Brumunddal]], ett av målene var Fagerlund skole hvor mange var barn av innvandrere. Nynazister fra gruppen [[Boot Boys]] ble siktet og politiet antok at angrepet var rasistisk motivert.<ref>''VG'': Nynazister siktet. 15. januar 1992, s. 19.</ref>
* 15. september 1993 ble et Aeroflot-fly kapret i [[Aserbadsjan]] og tvunget til [[Gardermoen]]. De iranske gjerningsmennene ble utlevert til Russland og ble dømt til fem års fengsel. De ble senere innvilget asyl i Norge på grunn av fare for dødsstraff i Iran.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6nnezO|tittel=Flykaprere får asyl i Norge|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2003-02-25|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kapret-fly---far-bli/65815681|tittel=Kapret fly - får bli|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2002-06-18|fornavn=Ole-Christian|etternavn=Tronstad|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* 3. november 1994 ble et [[Scandinavian Airlines System Flight 347|SAS-fly kapret på vei fra Bardufoss]]. Ingen ble skadet. Den bosniske gjerningsmannen ble dømt til fire års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/f69c0d6fa10fc009511e3d4dc0acaed1|tittel=Bosnian Refugee Pleads Guilty to Hijacking Norwegian Airliner|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=1995-06-12|verk=AP NEWS|forlag=|sitat=A 25-year-old Bosnian refugee pleaded guilty Monday to hijacking a Norwegian airliner. He could face up to 21 years in prison. {{!}} Haris Kec was charged with hijacking Scandinavian Airlines System flight SK 347 in northern Norway on Nov. 3, 1994, and forcing it to fly south to Gardermoen airport, about 25 miles north of Oslo. {{!}} All 129 people aboard the airliner were released unharmed and Kec, who turned out to be unarmed, surrendered seven hours after seizing control of the plane.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.flyhistorikk.no/2021/01/20/1994-kaprerdrama-pa-gardermoen-ble-avsluttet-med-mystisk-koffert/|tittel=1994: Kaprerdrama på Gardermoen ble avsluttet med mystisk koffert|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|forlag=Flyhistorikk.no|sitat=|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128224157/https://www.flyhistorikk.no/2021/01/20/1994-kaprerdrama-pa-gardermoen-ble-avsluttet-med-mystisk-koffert/|url-status=yes}}</ref>
* Den 21. august 1994 gikk en bombe av ved [[Blitz-huset]] og forårsaket materielle skader. Politiet uttalte at det var et bevisst anslag. Nynazister ble mistenkt for å stå bak.<ref>''Dagbladet'' 3. november 2004 s. 31.</ref><ref>NTB-melding 21. august 1994.</ref>
* En bombe ble kastet mot [[Blitz]]-huset 9. november 1995.<ref>Aftenposten 9. november 1995 s. 1.</ref>
* Den 19. september 1999 ble [[Molotov-cocktail]]s kastet mot to gatekjøkken på [[Nordstrand]] og [[Holmlia]] i Oslo, de mistenkte gjerningsmennene tilhørte et høyreekstremt miljø.<ref>Aftenposten, 3. februar 2001.</ref> 
* I september 2003 ble en dynamittladning detonert utenfor menigheten Sannhetens Ords lokaler i Vaterlandsveien på [[Slemmestad]]. Et søskenpar og flere andre personer ble dømt etter mordbrannparagrafen. Vinduene ble knust og innerveggen splintret, området så ut som «en slagmark», dynamittladningen var på 5 til 15&nbsp;kg (anslagene varierer, VG oppgir 20 til 50&nbsp;kg).<ref>Aftenposten 25. oktober 2003 s.7.</ref><ref>VG 14. september 2003 s. 8.</ref> Blant de dømte var tidligere medlemmer av menigheten.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1339270.ece Sprengte menighetshus], Aftenposten, 3. juni 2006 (oppdatert 2011).</ref> En av de mistenkte omkom i oktober 2003 i en brann han selv stiftet.<ref>VG 28. oktober 2003.</ref> 
* 29. september 2004 forsøkte en algerisk passasjer å ta kontroll over eller styrte [[Kato Air]]s på vei fra [[Narvik]] til [[Bodø]]. Han ble overmannet av en medpassasjer. Mannen fikk 17 års fengsel.<ref>Stavanger Aftenblad, 8. januar 2011 s. 5.</ref> 
[[Fil:Oslo view of city after July 2011 bombing.jpg|thumb|[[Oslo]] sett fra nord en halvtime etter [[Anders Behring Breivik]]s første angrep under [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene 22. juli 2011]].]]
* Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av [[Terrorangrepet i Norge 2011|sitt største terrorangrep gjennom tidene]]. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne sammenlignbare tilstander i Norge. Gjerningsmannen, [[Anders Behring Breivik]], utløste en kraftig bilbombe ved regjeringskvartalet i Oslo, som tok livet av åtte mennesker og gjorde stor skade på flere bygninger. Breivik tok seg så videre til [[Utøya]] med skytevåpen og drepte 69 mennesker, der flesteparten var ungdommer. Angrepet var etter Breiviks eget utsagn motivert av å «redde Vest-Europa og Norge fra kulturmarxisme og muslimsk overtakelse». Han så Ap-folk som kulturmarxister, og ville hindre rekruttering og endre partiets politikk ved å påføre dem størst mulig tap.<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-anders-behring-breivik/slik-ble-auf-et-terrormaal/a/10080696/</ref>
* I februar [[2013]] skal en ukjent mann i 20-årene ha uttalt at han var på vei til Oslo for å sprenge [[Stortinget]] under en busstur. Uttalelsene ble overhørt at bussjåføren som varslet politiet. Da han ble pågrepet var han bevæpnet med et gassvåpen og bar en skuddsikker vest. Mannen, som er født og oppvokst i Norge, har flere ganger uttalt seg hatefullt om norske myndigheter. Han ble ilagt forbud mot å komme nærmere enn 300 meter fra Stortinget.<ref>Dagsavisen, 16. februar 2013.</ref>
* [[Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019]]: Den 10. august 2019 tok [[Philip Manshaus]] livet av sin adoptivsøster, Johanne Ihle Hansen. Samme angrep han Al-Noor Islamic Centre i [[Bærum]] ved å skyte seg gjennom nødutgangen og løsne skudd inne i moskeén. Manshaus ble overmannet av to eldre menn i moskeén i et basketak før han rakk å forårsake noen alvorlig fysisk skade på noen inne i moskeén.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11491338/|tittel=Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring|besøksdato=2021-10-14|dato=2020-06-11|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>
* [[Masseskytingen i Oslo 2022|Masseskytingen]] mot [[Oslo Pride]] 25. juni 2022 der to personer ble drept av [[Zaniar Matapour]].