Redigerer TSV 1860 München (avsnitt)

==== Etterkrigsfotball ====
Fotballen tilpasset seg det politiske landskapet. I de 4 [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland#Okkupasjonssoner|okkupasjonssonene og Berlin]] ble det spilt sonemesterskap. I den [[Den amerikanske okkupasjonssonen|amerikanske sonen]] der München lå, var sonemesterskapet identisk med den nye [[Oberliga|Oberliga Süd]]. Etter syvendeplassen i der først sonemesterskapet fulgt en fjerdeplass i sesongen 1946/47. I motsetning til [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|den sovjetiske eller britiske okkupasjonsmakten var amerikanerne]] ikke så nøye på det formelle, og tillot de egentlig ikke eksisterende klubbene å opptre under sitt tradisjonelle navn.

Selv om det ennå ikke eksisterte noen tysk stat ble det etter den tredje etterkrigssesongen planlagt et sluttspill om det tyske mesterskapet. 8 lag skulle delta, 2 fra hver av de [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland#Okkupasjonssoner|tre vestlige sonene, et fra den sovjetiske sonen og ett lag fra Berlin]]. Ettersom 1860 i denne sesongen ble nummer 2 i [[Oberliga|Oberliga Süd]] var de kvalifisert for dette historiske mesterskapet. Mesterskapet ble spilt i cupmodus og 1860 trakk den franske sonemesteren [[1. FC Kaiserslautern]] i første runde. Kampen gikk på nøytral bane i [[Worms]]. 1860 var godt med i kampen selv om de lå under med 0-1 til pause. I det 62. minuttet ble det utligning, men etter at Kaiserslautern bare to minutter senere gikk opp til 2-1 raknet det for 1860. Kampen og mesterskapet endte med tap 1-5. Dette var det siste mesterskapet før den tyske gjenforeningen i 1990 der lag fra både [[DDR|Øst]]- og [[Vest-Tyskland]] konkurrerte om et tysk mesterskap.

Etter denne sesongen gikk det nedover med 1860. Klubben hadde store strukturelle problemer. Pålegget om at personer som var belastet fra nazidiktaturet ikke kunne ha verv som styremedlem eller funksjonær førte åpenbart til at altfor få kompetente personer kunne overta ansvar i klubben. Penger var også et problem. Klubbene i München greide ikke i samme grad som kubber fra konkurrerende byer å dra i land sponsoravtaler med næringslivet. Selv om fotballen i Tyskland var en amatørsport fram til 1948 og deretter en halvprofesjonell idrett der spillerne maksimalt hadde lov til å tjene 320 [[Tysk mark|DM]] i måneden ble det betalt betydelige beløp under bordet. 1860 var også den første tyske klubben som fikk føle at det fantes en økonomisk mye mer attraktiv liga i Italia. I oktober 1949 forlot klubbens toppspiller Ludwig Janda som første tyske italiaproff München med kurs for [[Padova]].

Etter stadig dårligere plasseringer i sesongene fram til 1953 mente klubbens nyvalgte president Adalbert Wetzel at det måtte handles. Sammen med den nye treneren Fred Harthaus satset han på et generasjonsskifte og hentet opp ni spillere fra junioravdelingen. Den djerve planen endte med en katastrofe. 1860 ble nest sist på tabellen og rykket ned. For første gang siden 1914 var man ikke lenger representert i den øverste ligaen.
På årsmøtet etter nedrykket overlevde president Wetzel et mistillitsforslag med knapp margin, men han ble i klubben og dette skulle vise seg å være et godt valg for 1860. Det skulle imidlertid ta fire år før klubben greide å etablere seg i overhuset igjen. Da det planlagte opprykket i sesongen 1953/54 i gikk i vasken, handlet president Wetzel igjen. Denne gang hentet han nye spillere fra [[Jugoslavia]] som var det eneste [[Østblokken|østblokklandet]] som tillot spillere å [[Utvandring|emigrere]] til utlandet. Dette skulle bli starten på en trend og jugoslaviske spillere ble et fast innslag til hos 1860 i de kommende årene. Og nå gikk det fremover. Selv om opprykket i 1955 ble flankert av et nytt nedrykk året etter, hadde man satt de riktige aksentene. I 1957 scoret 1860 103 mål og forlot [[2. Liga Süd]] for godt. Til tross for 2 poengs fradrag grunnet fem overtredelser av amatørreglementet var opprykket aldri i fare. Grunnen til poengfradraget var blant annet at en amatørspiller hadde fått lov til å være med på en betalt ferie, en annen spiller hadde klubben gitt et lån på 2000 [[Tysk mark|DM]] og det kom også fram at spillerne ved en anledning hadde fått utbetalt en bonus på 1000 [[Tysk mark|DM]]. Fram til [[Oberliga|Oberliga Süd]] var historie i 1963 etablerte klubben seg nå i den øvre halvdelen av tabellen.