Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Ord og uttrykk i fløtingen ==
;Baklense
:Lense som ble dratt bak tømmret ved landdragning
;Bandfeste
:Festepunkt på land for lense
;Bom
:et stengsel over elven hvor man samlet eller sorterte tømmer, eller en sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å lede eller samle tømmer under fløting. Et enkelt lag av tømmer som slepes, seiles eller varpes over vann kalles også bom eller ringbom
;Brura
:Trommelen på et spill ([[vinsj]]) der ankerlina er spilt opp på
;Bunnfeste
:Ankerpunkt for vinsjbåt
;Bindhake, hellhåkå
:Dialekt, en stor smidd stålkrampe, klave som ble slått inn i treverket. For eksempel blir reisverket i renna holdt sammen av slike    
;Brøtning, broting
:Fløting i strie elver med vanskelige, trange, partier
;Doppe, dokke
:Peler som var ramma ned i elvebunnen, som feste for lenser eller flåter
;Elvefaret
:Dialekt, betyr det samme som [[elv]]eleiet.
;Enkeltmannsfløting
:Når hver enkelt skogeier eller kjøper alene sørger for fløting av sitt tømmer
;Fellesfløtingen
:Fløting som utføres av en forening eller sammenslutning
;Frammen
:De første tømmerstokkene som går ned [[vassdrag]]et
;Fløtingsdam
:[[Demning|Dam]] med tømmerløp eller tømmerrenne
;[[Fløterhake]], tømmerhake, båsshåkå, båtshake
:Redskap til å skyve og dra stokkene med
;[[Flåte]], flåta, [[Flak (tømmerfløting)|flak]]
:Sammenbundet tømmer
;Kast
:Er når tømmer-kjørere kasta fra seg (lossa) tømmeret som var frakta med hest og slede, gjerne utfor skråningen så tømmeret trillet ned i elva
;Kjerrat, kjærrat, kirat
:[[Kjerrat]] er et «transportband» for å få tømmeret opp av vannet
;Krabbe
:[[Dregg]] som ble rodd ut foran flåten og sluppet på bunnen, så ble flåten dratt fremover til dreggen, og prosessen gjentatt
;Landdragning
:Når tømmeret ble dratt nedover i stilleflytende passasjer ble en lense dratt fra land bak tømmeret, en baklense
;Lense, hengsle, tekst
:Flytende stengsler som skulle lede eller stanse løstømmer under tømmerfløting
;Løftedam
:«Gulv» av tømmer i elvebunnen for å lede tømmeret over steinete og vanskelige partier i elva
;Løsfløting
:Fløting med enkeltstokker, ikke med flåter eller sammenbundet tømmer
;Løstømmer
:Enkeltstokker
;[[Navar]], nåvår
:Trebor som ble brukt til å borre hull i tømmerstokker med
;Reguleringsdam
:[[Demning|Dam]] for å regulere vannstanden i vassdraget
;Rensk, finrensk, landrensk, rompa 
:Renske elvebreddene for etterlatt tømmer etter at selve fløtinga er ferdig, dette var de siste stokkene i fløtinga og kunne derfor enkelte steder bli kalt rompa
;Ringbom, tømmerbom
:En sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å samle tømmer under fløting og til å slepe tømmer over innsjøer
;Rote, rode
:Vannet/elva var inndelt i forskjellige roter som anga lengden tømmeret skulle fraktes og betalingen fløterene hadde for jobben
;Separatfløting
:Når flere fløta uavhengig av hverandre i samme vassdrag
;Skusle
:Dialekt, betyr det samme som å «seile» tømmeret ut av løker og viker
;Skådam, skjerm
:«Vegg» som er bygd der elva har brå svinger eller vanskelige bredder for hindre tømmeret i å sette seg fast. Som regel var disse bygd av stein, tømmer eller betong
;Soppe, [[Flak (tømmerfløting)|flak]], mose, varp
:Tømmerbunt
;Spell, spill
:[[Vinsj|Håndvinsj]], hvor [[Line (tau)|lina]] med håndmakt ble spelt opp på trommelen
;Spellbåt, spellflåte, spillflåte
:Pram eller flåte med en spesiell håndvinsj (spell) som ble betjent av en eller to mann, ble brukt til å trekke tømmer ([[varpe]]) før [[Varpebåt|varpbåten]] kom i bruk
;Sprons
:Dialekt, brukt om luke i renna for å tørrlegge denne når en skulle gå i den
;Stivarm, vandring
:Dialekt, er en flytende bru for å komme utover vannet når en arbeidet med tømmeret
;Tallmann
:Formann i fløtingen. Det var han som skreiv timer for fløterne og «ferdigattest» når tømmeret ble overtatt av Fellesfløtingen og selgeren hadde krav på betaling
;Tamp
:Grovt tauverk av hamp. ca. 25-30 mm i diameter
;Tverrelv, bielv
:[[Sideelv]] som renner ut i et hovedvassdrag
;[[Tømmerrenne]]
:Renne for å  unngå vanskelige elvepartier eller for å føre tømre fra et vassdrag til et annet
;Vase, valag, floke, knute, brøtn, sopp
:Tømmer som har satt seg fast i elven, kunne ofte bygge seg opp til store hindringer med flere hundre stokker
;Vinsjbåt, [[varpebåt]], [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]]
:Motorbåt (dampbåt) med kraftig vinsj, benyttet til varping

Listen er utarbeidet ved hjelp av liste fra Notodden Historielag og uttrykk fra fløting i andre vassdrag.<ref name=":4" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=ord-og-uttrykk-2|tittel=Notodden Historielag - Betydningen av ord og uttrykk i fløtingen|besøksdato=2021-01-25|verk=www.notoddenhistorielag.no|arkiv-dato=2021-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127194247/http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=ord-og-uttrykk-2|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/historien-om-ei-doppe/|tittel=Historien om ei doppe {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-01-25|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hervibor.no/index.php/eikli-skole/25-hvervenkastet|tittel=Hvervenkastet|besøksdato=2022-09-24|verk=www.hervibor.no}}</ref>