Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Utvikling av knutsenmetoden ====
[[File:Julius Emil Knudsen 001.jpg|thumb|[[Julius Emil Knudsen]] var fra 1897 til 1908 verksdirektør i Sulitjelma, hvor han utviklet knudsenprosessen. Til og med ingeniører fra Japan kom til Sulitjelma for å se prosessen.<ref name="KLO" />]]

Røstingen av malmen ble foretatt utendørs i svære avlange hauger der prosessen tok flere måneder. Dette var en energikrevende prosess med bruk av mye bjørkeved. I tillegg ble bjørkeved benyttet til oppvarming i alle boligene på stedet. I 1896 var forbruket av bjørkeved til husholdningene 2 391 [[Favn ved|favner]], og til røsting, smeltehytte og vaskeri gikk det med 342 favner. Selv om gruveselskapet disponerte et enormt område var skogressursene begrenset. Corneliussen forstod hvilke problemer som ville oppstå: på sikt ville all skog være hugd ned. I 1895 sendte han et brev til hovedkontoret i Helsingborg om å få installert koksovner i alle hus, slik at vedfyringen her i alle fall kunne opphøre. Dette ble ikke tatt til følge.<ref name="KLO" />

Det ble eksperimentert med hvordan røstehaugene best kunne anlegges. Blant annet fant en ut at bjørkeved ikke skulle legges i midten av haugene. Dessuten var det mest energieffektivt å bygge store røstehauger, med 1000-1100 tonn malm i hver.<ref name="KLO" />

Forbruket av koks i smeltehytten var også høyt. I 1895 utgjorde koksen 60 % av de totale utgiftene for smeltingen. I 1900 hadde en beregnet at forbruket av koks var 5,7 tonn per 1 tonn produsert kobber. Koks var dyrt og prisene steg, dermed hadde produksjonskostnadene økt med 44 % fra året før. I de følgende årene falt prisen på verdensmarkedet for kobber, noe som førte til store bekymringer.<ref name="KLO" />

[[Julius Emil Knudsen]] (1856-1944) var direktør i Sulitjelma ved forrige århundreskifte. Han ergret seg over all varmeenergien som gikk tapt ved denne primitive røsteprosessen. Knudsen startet forsøk for å utnytte energien fra malmens jern og svovel bedre. Det første forsøket ble gjort i 1902, etter noen år ble prosessen utviklet. For ettertiden er metoden kjent som ''knudsenprosessen'', og den foregikk i egne ovner. I Sulitjelma ble en ny ovn av denne typen satt i drift i 1905. Noen år senere ble ytterligere to ovner tatt i bruk.<ref name="SH" />

Knutsenovnene var en type konvertere foret med magnesittstein (bestående av [[magnesiumoksid]]). Den ble først varmet opp med koks, deretter ble malmen tilsatt.<ref name="SH" /> Ovnen var lukket, med dyser for å blåse inn luft (trykkluft). Koksen ble bare tilsatt i små mengder, for å få røsteprosessen i gang. Etter dette gikk prosessen av seg selv. Dermed hadde man en metode som utnyttet varmeenergien som svovel og jern utvikler ved oksidering ([[eksoterm reaksjon]]). Røsting og skjærsteinsmelting kunne nå gjøres i én prosess.<ref name="KLO" /> Selv om ovnen altså hadde mulighet for å blåse inn luft, fortsatte en ikke prosessen med blåsing til rent kobber, fordi dette ikke var lønnsomt.<ref name="SH" />

Alfred Unosen arbeidet i smeltehytta på denne tiden. I et intervju i 1956 fortalte han om utviklingen av knudsenprosessen: ''«Så kom knudsenmetoden. Når de begynte å smelte med knudsenovnen ble det satt vakt i hytteporten. Det gjaldt for enhver pris å hindre at noen uvedkommende fikk tak i patenten til direktør Knudsen, som ovnen ble oppkalt etter. Ovnen ble senere litt av en verdensartikkel, dette var jo noe helt nytt.»'' Imidlertid forteller Unosen at ikke alt gikk like enkelt for seg til å begynne med: ''«Den nye Knudsenovnen ble kjørt igang av Edin Christensen, Carlsson og Uno (Davidsen?) fra Saltdal. Det var da så mye røyk at jeg nesten holdt på å bli kvalt. Direktør Knudsen og andre storkarer sto i hytteporten. Til å begynne med var det visse vanskeligheter, ovnen var for trang i smelterommet, og det var heller ikke lufttrekk.»''<ref name="KLO" />

Innføring av knudsenprosessen førte til sterkt reduserte produksjonskostnader. Knutsen konstaterer at kronestanden for skjærsteinsmeltingen gikk ned fra 8,68 til 3,08 kroner per tonn, altså en reduksjon på 65 %. To knudsenovner kan i dag sees inne i ruinene som står igjen av smeltehytten i Fagerli.<ref name="KLO" />