Redigerer Sub-romersk Britannia (avsnitt)

== Befolkningsforandringer ==
[[Fil:Smallpox.jpg|thumb|Sykdom kobber ble spredt i tidlig middelalder og førte til høyere dødelighet i befolkningen.]]
Det er antatt at befolkningen i Britannia hadde en nedgang etter den romerske perioden: fra kanskje 3 millioner til rundt halvparten av dette. Reduksjonen synes å ha skjedd grunnet de [[Klimaendring|miljøendringene]] som er nevnt over, men hadde antagelig også sine grunner i sykdom som pest og [[Kopper (sykdom)|kobber]]. En gang rundt år 600 spredte kopper seg fra India til Europa.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1200696 |tittel=Edward Jenner and the history of smallpox and vaccination |besøksdato=2010-04-27 |arkiv-dato=2006-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060423090940/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1200696 |url-status=yes }}</ref>

Det er kjent at [[den justinianske pest]] kom til middelhavsregionen på 500-tallet og nådde ført fram til De britiske øyer i år [[544]] eller [[545]] da den nådde Irland.<ref>Maddicott, J. R. (1997): [https://archive.today/20120526213916/findarticles.com/p/articles/mi_m2279/is_n156/ai_20059971/pg_2/ 6th-10th century AD]</ref> Det er beregnet at denne pesten drepte så mange som 100 millioner mennesker over verden og var like ille som den senere [[svartedauden]]. Den førte til at Europas befolkning sank med rundt 50 prosent mellom år 550 og 700.

[[Fil:Chromosome_Y.svg|125px|thumb|left|'''Y-kromosom''' er et [[kjønnskromosom]] som kun menn har.]]
I henhold til forskning gjort av [[University College London]] kunne de angelsaksiske bosetterne nyte en betydelig sosial og økonomisk fordel i henhold de innfødte britonere.<ref>BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/2076470.stm ''English and Welsh are races apart'']</ref> Fordelen hadde effekt i mer enn 300 år fra midten av 400-tallet. Historikerne ved University College London har argumentert for at færre enn 200 000 angelsaksere kom til et land bestående av rundt 2 millioner britonere i løpet av 400-tallet. Angelsakserne burde således utgjøre 10 prosent av genmaterialet, men [[Genetikk|genetiske]] analyser av menn fra sentrale England viser at mer enn halvparten av alle menn har et [[Y-kromosom]] som kan spores tilbake til germansk region, dagens [[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Danmark]]. En forklaring på denne uregelmessighet er det oppsto en sosial klassestruktur som gjorde det mulig for angelsakserne å spre genene sine på bekostning av den stedegne, opprinnelige befolkningen. Bevis på denne strukturen kan bli funnet i nær samtidige tekster som lovverket på 600-tallet som fastsatte større verdi på en angelsakser. Om sistnevnte ble drept var den «[[Wergild]]», ''blodpenger'', som ble betalt til familien opp til fem ganger større enn tilsvarende erstatning betalt til en innfødt bretoner.<ref>Thomas, Michael, Mark G.; Stumpf, P. H.; & Härke, Heinrich (2006): [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1635457/ ''Evidence for an apartheid-like social structure in early Anglo-Saxon England''], Proc Biol Sci. 22. oktober 2006; 273(1601): 2651–2657.</ref><ref>Ravilious, Kate (2006): [http://news.nationalgeographic.com/news/2006/07/060721-england.html «Ancient Britain Had Apartheid-Like Society, Study Suggests»], ''National Geographic News''</ref><ref>Vince, Gaia (2006): [http://www.newscientist.com/article/dn9575-apartheid-slashed-celtic-genes-in-early-england.html «'Apartheid' slashed Celtic genes in early England»], ''New Scientist''</ref>

Arkeologer som har avdekket britonske gjenstander i England som er datert fra senere tid enn fra tiden med den nevnte sosiale klassestrukturen. Områdene rundt [[Penninene]], «Englands ryggrad», en fjellkjede som går i det midtre av landet, hadde fortsatt en sterk britonsk kultur og et eksempel på at [[kumbrisk]] språk ble snakket her fram til slutten av [[1100-tallet]]. [[Kornisk]] språk varte lengre, inn i [[tidlig moderne tid]] på [[1700-tallet]]. Britonske tradisjoner og ord har blitt bevart i enkelte lokale områder fram til i dag.

[[Stephen Oppenheimer]], som baserte sin forskning på studiene til Weale og Capelli, har opprettholdt at alle invasjoner eller innvandring siden romersk tid hadde faktisk liten innvirkning på befolkningens genmateriale på De britiske øyer, og at befolkningen fra forhistorisk tid tilhørte en liberisk genetisk gruppe. Det fleste folk på De britiske øyer er genetisk like med [[Baskere|baskiske folk]] i nordlige Spania, fra 90 prosent i Wales til 66 prosent i East Anglia i England (både East Anglia som England er stedsnavn som har fått navn anglerne). Oppenheimer forslår at inndelingen mellom vestlige og østlige England ikke begynte med angelsakserne, men har sin opprinnelse med to hovedruter for den genetiske flyten – en opp langs atlanterhavskysten, og den andre fra naboområdene i kontinentale Europa, og begge skjedde rett etter den siste istid. Ved å støtte seg på den lingvistiske forskningen til Forster og Toth hevder han at de indoeuropeiske språkene begynte å fragmentere for rundt 10 000 år siden, også ved slutten av siste istid. De keltiske språkene skilte seg fra indoeuropeisk tidligere enn man har antatt, for rundt 6 000 år siden. Språkene i England skilte seg fra germansk før romersk tid og ble det engelsk som ble talt av de stammene som i dag er England, lenge før angelsakserne kom.<ref>Omniglot blog: [http://www.omniglot.com/blog/?p=516 Origins of the British]</ref><ref>Oppenheimer, S. (2006): ''The Origins of the British: A Genetic Detective Story'', Constable and Robinson, London. ISBN 978-1-84529-158-7.</ref>

Flere forskere advarer mot å trekke for bastante konklusjoner på begrenset datagrunnlag. I sammendraget av artikkelen «Hvem var kelterne?» på Det nasjonale museum i Wales slo fast at «Det er mulig at framtidige genetiske studier av forhistorisk og moderne menneskelig DNA kan bidra til underrette vår forståelse om emnet. Tidlige studier har imidlertid så langt tendert til å skape usannsynlige konklusjoner fra et meget lite antall av mennesker og benytter seg av foreldet antagelser om lingvistikk og arkeologi.»<ref>[http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ «Who were the Celts? ... Rhagor»]   {{Wayback|url=http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |date=20090917180311 }}. ''Amgueddfa Cymru – National Museum Wales''. Amgueddfa Cymru – National Museum Wales. 4. mai 2007.</ref>