Redigerer Stjørdal (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hell broer.jpg|thumb|Den gamle [[Hellbroen]] over [[Stjørdalselva]] ved ferdigstillelsen i 1856, sett fra Hell.]]
[[Fil:Gårdsinteriør fra Hegra, 1930.jpg|thumb|Gårdsinteriør fra [[Hegra]] ved [[Trøndelagsutstillingen 1930]]. {{Byline|Trondheim byarkiv}}]]
[[Fil:Stjordalshalsen.jpg|thumb|Stjørdalshalsen rundt 1900. {{Byline|Iversen}}]]
{{Utdypende artikkel|Stjørdals historie|seogså=Skatvals historie}}

Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra [[steinalderen]] i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i [[jernalderen]], og [[Værnes gård]] ble sentrum for det [[Uttrøndelag|uttrønderske]] fylket [[Stiordølafylki]], hvor Stjørdalen, [[Neadalen]] og [[Klæbu]] inngikk. I den forbindelse ble også [[Værnes kirke]] anlagt her.

[[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av [[Eirikssønnene]]s menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på [[Fløan]] eller [[Auran]]. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent.

Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved [[reformasjonen]] i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og [[Trondhjems len]] bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert.

=== [[Skipreide|Skibreder]] ===
Fra [[middelalderen]] var det historiske [[Stiordølafylke|Stjórdœlafylki]] inndelt i 8 skibreder:
* [[Skatval|Ogló]]
* [[Værnes|Varnes]]
* [[Skjelstadmark|Hof]]
* [[Hegra|Hegrinar]]
* [[Meråker|Eyja]]
* [[Lånke|Lexudal]]
* [[Selbu|Selabú]]
* [[Tydal|Þýðdal]]

=== Prestegjeldet og tinglag ===
Fra slutten av 1500-tallet og utover til 1700 var Stjørdalen delt i tre [[tinglag]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stjørdalsboka | forlag = Herada | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104084 | side = 452}}</ref>:
* [[Arnstad tinglag]], ble dannet av Aglo og Værnes skibreder.
* [[Bøstad tinglag]], ble dannet av Hovs og Hegrinar skibreder.
* [[Rødde tinglag]], bla dannet av Leksar og Øyar skibreder.

=== Delingen av Trondhjems amt ===
Det store [[Trondhjems amt]] ble i 1804 delt i [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]], fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et opprinnelig uttrøndersk fylke skulle Stjørdal ha tilfalt Søndre Trondhjems amt, men kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] flyttet grensen syd for Stjørdal for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av [[Inntrøndelag]].

Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket [[Tangen bruk]], som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til [[Nordland]] og [[Jämtland]]. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri [[kjøpstad]]srettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn.

Ved innføringen av [[formannskapslovene]] i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i [[Nedre Stjørdal|Nedre]] og [[Øvre Stjørdal]] formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11&nbsp;643 innbyggere, hvorav 6&nbsp;543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder.

Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», [[Anne Margrethe Strømsheim]], under major [[Hans Reidar Holtermann]]s kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge.

Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962.