Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Oppfatninger om bydannelse i Vikingtiden===
[[Peder Claussøn Friis|Peder Clausson Friis]] har i sin oversettelse av [[Heimskringla]] erstattet ordet Sola i forbindelse med [[Erling Skjalgsson]] på Sola med «byen».<ref>Jens Amundsen: Det hellige vatnet, Dreyer bok, Stavanger, 1981, side 21.</ref> [[Odmund Møllerop]] mente at Erling Skjalgsson hadde en bygård i Stavanger.<ref>Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», ''Stavanger Aftenblad'', 20. juni 1962.</ref> [[Jan Hendrich Lexow]] mente i 1992 at Erling Skjalgsson bodde i Stavanger, mest trolig på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref>Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», ''Stavanger Aftenblad'', 11. mai 1992, Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», ''Stavanger Aftenblad'', 29. april 1992 og Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», ''Stavanger Aftenblad'', 17. februar 1998.</ref> [[Torgrim Titlestad]] framsatte i 1999 en hypotese om at Stavanger ble grunnlagt av Erling Skjalgsson og at det skjedde samtidig med et bryllup i familien i år 1000. Stavanger er ikke nevnt i kildene i den sammenhengen. Hypotesen er bygd på Erling Skjalgssons mektig posisjon i samtiden. Det er videre underbygd med tilstedeværelsen av steinkorset.{{tr}}

[[Anton Wilhelm Brøgger]] mente i 1915 at i «Vaagsbunden» var en liten handelsplass omkring år 1100. Han viste også til en engelsk bestemmelse fra 1075 om at bispeseter ikke måtte ligge på landet, men i byene.<ref>Brøgger, 1915, side 3 og 4.</ref>

[[Fredrik Macody Lund]] mente i 1919 at Stavanger fra meget gammelt må ha vært en markedsplass og et sentrum for Rogaland. Han mente at det var naturlig at [[Erling Skjalgsson]]s ætt kan ha satt sin ære i å bygge en stor og mektig fylkeskirke (Domkirken).<ref>Lund, 1919, side 115-116.</ref>

[[Oluf Kolsrud]] i 1925 og [[Knut Helle]] i 1975 vurderte det som at bispesetet ble opprettet en gang etter 1123, og i Sigurd Jorsalfares styringsperiode fram til 1130. De har da lagt avgjørende vekt på opplysningene fra ''Ordericus Vitalis'', sammen med at Stavanger hadde en biskop i 1135. Kolsrud bruker også opplysningen fra 1128. Helle viser også til Island og Grønland, hvor det var bispeseter uten byer. Helle vurderte det som at det kunne bodd folk i Stavanger på 1000-tallet, men at det ikke var noen by. [[Arnvid Lillehammer]] mente i 1971 det ikke var urimelig å tenke seg Stavanger som et sentrum før bispesetet ble opprettet. Det kan ha vært et tingsted og et religiøst sentrum, men han avskriver muligheten for at Stavanger kan ha vært en by.<ref>Lillehammer, 1971, side 88ff.</ref>

[[Finn Bringsjord]] tok i 1978 utgangspunkt i [[Asgaut Steinnes]] sine hypoteser om [[husebyer]] og utskyld. Han mente at Stavanger var endestasjon for varer som kom fra [[Jæren]] over land og som skulle til kongsgården [[Husabø]] på Hundvåg. Stavanger var da utskipingshavn til [[Husabø]] og landingssted for de som kom fra Husabø. I Stavanger oppsto det så en markedsplass – et høstmarked. Bringsjord skrev ikke når han mener denne markedsplassen oppsto, men det var før byen ble bispeby.

[[Knut Helle]] i 2004<ref>Storhaug, 12.2.2004.</ref> og 2008<ref>Helle, 2008, side 604.</ref> mente at Stavanger i praksis ble by rundt 1160-1170-årene. Bispesetet ble sannsynligvis opprettet i 1120-årene, eller noe før. At Stavanger var bispesete er i seg selv er ikke det samme som at det er en by, men det kan bli begynnelsen på en by. Bydannelse er en gradvis prosess med økende tettbebyggelse og flere funksjoner. Dette lar seg ikke belegge før byen ble bispesete. Det betyr ikke at det ikke kan ha vært noe før; markedsplass, ting, kirke og prest. Han mente at det var en kirke med egen prest alt i Erling Skjalgsons tid.

[[Trond Løken]] og [[Harald Jakobsen]] skrev i 2004 at de begrensete funn av bosetning i Stavanger kan sammenlignes med tilsvarende i Hamar. Der er byen tolket som først og fremst en biskopsresidens med domkirke og nødvendige aktiviteter i tilknytning til de kirkelige aktiviteter. Kanskje var situasjonen tilsvarende i Stavanger. Det var ikke de kommersielle behovene i området som var grunnlaget for bebyggelsen, men kirkens aktiviteter. Ut fra kildesituasjonen er det kanskje mer realistisk å diskutere om Stavanger først kan karakteriseres som by etter 1125. Stavanger som bispesete blir bare sporadisk omtalt i sagaene under første delen av borgerkrigene. Skal en dømme ut fra de skriftlige kildene blir Stavanger et sted av en viss betydning først mot slutten av 1100-tallet (1180-årene). Byprivilegier fikk Stavanger først i 1425.

[[Helge Sørheim]] viste i 2010 til at det var en bosetning i området før bispesetet ble etablert, som kan ha vært en gårdsbebyggelse. Det kan også ha stått en kirke der før domkirken ble bygget. Han avviser imidlertid at dette kan tolkes som bybebyggelse, langt mindre kobles mot [[Erling Skjalgsson]] som bygrunnlegger.<ref>Sørheim, 2010, side 303.</ref>

Petter Molaug og Stan Reed mente i 2016 at mest sannsynlig ble Vågen brukt som havn i vikingtiden, der en trakk båtene opp på en langgrunn strand. Utgangspunktet for tolkningen er steinrekka på stranda ved Skagen 3, som var en mulig vegg i et naust, samt gjenstandene som var sammenblandet med de naturlige avsetningene.<ref>Reed, Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. Petter Molaug har skrevet innlednings- og konklusjonskapitlene.</ref>   

Jon Brendalsmo og Knut Paasche konkluderte i 2017 med at Stavanger i vikingtiden og på 1000-tallet med stor sannsynlighet var et utvekslingssted.  Utvekslingssteder er noe forenklet handelsplasser, markeder, kaupanger eller omlastingssteder.<ref>Brendalsmo Jan og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift, nr. 2, 2017.</ref>

Arne Kvitrud konkluderte i 2021 med at det er ikke noe som tilsier at Stavanger var en by i vikingtiden, men kan ha vært bostedet for rike kristne. Vågen hadde en strand med plass til mange båter. Men selv om grunnlaget var til stede for at det kunne avholdes markeder i vikingtiden, er det så langt ikke underbygd arkeologisk. En mangler spor etter handels- og håndverksvirksomhet som går ut over det en kan finne på gårder (som [[Jåtten]]). <ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>