Redigerer
Statens pensjonsfond
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Oljefondet som del av innbyggernes formue === I et notat fra tenketanken [[Civita]] har økonomen [[Steinar Juel]] argumentert med at formuen i Statens pensjonsfond (oljefondet) bør sees som en del av norske borgeres formue, følgelig er inntektsfordelingen betydelig mindre skjev enn hva den ellers blir.<ref>{{Kilde www|url=https://www.civita.no/publikasjon/formuesfordelingen-i-norge-er-ikke-skjev|tittel=Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev|besøksdato=6. mai 2019|forfattere=Steinar Juel|dato=12. april 2019|forlag=Civita|sitat=}}</ref> Juels argumentasjon har blitt imøtegått av forsker [[Rolf Aaberge]] og professor [[Kalle Moene]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lAKrlo/Civitas-useriose-beregninger--Aaberge-og-Moene|tittel=Civitas useriøse beregninger|besøksdato=6. mai 2019|forfattere=Kalle Moene, Rolf Aaberge|dato=23. april 2019|forlag=Aftenposten|sitat=Civitas ny-regning endrer imidlertid ikke på realitetene. Statens finansformue eller finansinntekter dukker ikke opp på husholdningenes bankkonti. Ulikheten i husholdningenes formuesfordeling blir selvsagt ikke mindre. De eksisterende forskjellene i norske familiers muligheter til å hjelpe barna sine med å kjøpe egen bolig forsvinner heller ikke. Det eneste Civita oppnår, er å tilsløre formuesforskjellene og å så tvil om offisiell statistikk og ulikhetsforskningen.}}</ref> sistnevnte hevder at de to (borgernes private formue og hver enkelts andel av oljefondet) må sees adskilt, og om de regnes sammen så «legger vi sammen epler og pærer».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/okonomi/ulikhet/formue/tankelost-om-formuesfordeling/2-1-595709|tittel=Tankeløst om formuesfordeling|besøksdato=6. mai 2019|forfattere=Kalle Moene|dato=30. april 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Juel legger sammen privateide og statseide formuer. Hver husholdning får like eierandeler i statens formue. Ved å legge de to formuene sammen for å finne fordelingen av den samlede Juel-formuen må vi tro at: det er det samme for folk om de har formuen sin på egen eller på statens hånd, folk kan omgjøre de to typene formue til privat forbruk og investering på en måte som kan sammenlignes, avkastningen på fellesformuen er den samme til alle husholdninger. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, legger vi sammen epler og pærer. Vi vet at ingen av de tre vilkårene er oppfylt. Da blir det meningsløst å spørre om ulikheten i den samlede Juel-formuen går opp eller ned så lenge viktige deler av denne formuen disponeres under helt ulike vilkår.}}</ref> Videre argumenterer Moene at om en skal se oljefondet slik, så kan en like gjerne se dets bidrag tilbake til samfunnet som en [[koppskatt]], dvs. svært ulikt fordelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/med-egne-ord/george-orwell/ulikhet/civita/varsellamper-bor-lyse-rodt-nar-noen-sier-som-okonom-mener-jeg/2-1-593128|tittel=Varsellamper bør lyse rødt når noen sier «som økonom mener jeg»|besøksdato=6. mai 2019|forfattere=Kalle Moene|dato=26. april 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=For å illustrere, la oss tenke som om avkastningen på Oljefondet er inntekter til oss alle som i hovedsak går til offentlig forbruk og velferdsstaten. I fjor var avkastningen omtrent 85.000 kroner per innbygger. Dette betyr at en familie med tre personer og en samlet inntekt på cirka 500.000 måtte «bidra» med 255.000 kroner til offentlige budsjetter fra disse midlene i tillegg til vanlige skatter og avgifter. En advokat og to andre medlemmer av en husstand med la oss si fire millioner kroner i inntekt ville også «betale» det samme fra formuesinntekten til staten. Slik sett fungerer fellesbetalte utgifter via avkastningen på Oljefondet som en «koppskatt», en skatt med likt skattebeløp uavhengig av inntekt. Dette betyr at skattesystemet blir betydelig mindre progressivt enn det vi har på papiret. Kanskje vi burde gå inn for et for mer progressiv skatt av de private inntektene for å rette opp denne utilsiktede effekten? Regjeringen og stortingsflertallet har som kjent i stedet brukt deler av avkastningen av oljeformuen til å gi de største skattelettelsene (redusert selskaps- og formuesskatt) til de rikeste.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon