Redigerer Spanskesyken (avsnitt)

==Spanskesyken i Norge==
{{se også|Spanskesyken i Rogaland}}
Det er anslått at i overkant av 1 million nordmenn ble smittet. Det antas at mellom 13&nbsp;000 og 15&nbsp;000 mistet livet av spanskesyken, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.<ref name=":0" /> Dødeligheten var høyest blant samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mamelund, Svenn-Erik|år=2001|tittel=The Spanish influenza among Norwegian ethnic minorities 1918–1919|serie=Memorandum fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo|bind=29/2001|utgiver=Universitetet i Oslo|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/17308|issn=0801-1117}}</ref> Spanskesyken opptrådte i tre bølger; sommeren 1918, høsten 1918 og vinteren 1918/1919.<ref name=":0" />

Det er noe uenighet om hvordan spanskesyken kom til Norge, og om hvilken del av landet som først ble rammet. Både Kristiania (Oslo) og Bergen har vært utpekt som utgangspunkt. Sannsynligvis var det Kristiania som var utgangspunktet for spredningen av spanskesyken i Norge. De første sykdomstilfellene oppstod i Kristiania 15. juni 1918, trolig etter smitteimport fra Skottland, mens det i Bergen og Arendal<ref>[http://avtrykk.no/den-spanske-syke-i-arendal-1918 Den spanske syke i Arendal], ''Avtrykk.no'', 29.10.2018</ref> ikke ble rapportert om tilfeller før i slutten av juni. Dette ble starten på «sommerepidemien», et relativt mildt angrep. Den andre sykdomsbølgen, «høstepidemien», startet i september/oktober og kulminerte i november/desember. Dette var det mest alvorlige angrepet med høyest dødelighet. En ny bølge, «vinterepidemien», avløste høstepidemien i desember og varte utover våren 1919.<ref name=":0" />

Spanskesyken ble spredt utover hele landet med kommunikasjonsmidler som jernbane og båttrafikk. I Sør-Norge var jernbanen sentral for smittespredning, mens [[Hurtigruten]] var en viktig spredningsagent i Nord-Norge. I hovedsak var det slik at byer og større tettsteder fikk sykdommen først, fordi kommunikasjonsmidler gjorde disse mest eksponert for smitte. Epidemien ble derifra spredt til mindre steder.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mamelund, Svenn-Erik|år=1998|tittel=Diffusjon av influensa i Norge under spanskesyken 1918–19|publikasjon=Norsk Epidemiologi|bind=8|nummer=1|side=45–58|issn=0803-2491}}</ref>

Sunnhetskommisjonen i Kristiania fikk høsten 1918 kritikk for at ikke skolene ble stengt, forsamlinger forbudt og sporveistrafikken redusert, slik det var gjort i andre byer. Kommisjonen svarte at slike tiltak ikke ville ha betydning i en storby, der mennesker har så mange nødvendige møtepunkter, og det å skulle stenge trikk, tog, verksteder og fabrikker, restauranter og spisesaler var helt urealistisk. Antall døde av spanskesyken var likevel lavere enn i landet som helhet, 0,4 % i Kristiania mot 0,6 % i landet. Ny forskning har avdekket at sykdommen rammet arbeiderklassestrøk hardest, og at antall rom i boligen hadde stor betydning. Å bo flere i ettroms leilighet var fortsatt vanlig.<ref>[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Spanskesyken ''Spanskesyken'']. Oslo Byleksikon på nett. Om pandemien i Oslo og debatten om tiltak. Besøkt 1.10.2020.</ref>

Aviser fra perioden viser at pandemien fikk påfallende liten omtale, til man leter opp dødsannonsene - side opp og side ned med pandemiens unge ofre.<ref>Camilla Fosse: «Når en pandemi rammer», ''[[Bergensavisen]]'' 30. januar 2021</ref>