Redigerer Southern Cross-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Utforskning av Rosshavet ===
«Southern Cross» var tilbake ved Kapp Adare fra Australia den 28. januar 1900.<ref name="anta-canterbury-depart" /> Borchgrevink startet på oppgaven å rigge ned basen og overføre materiell til skipet, men etter noen dager avbrøt han dette arbeidet, og 2. februar kastet de loss for Rosshavet.<ref name="anta-canterbury-depart" /> Vitnesbyrd om en hurtig og uryddig avreise fra Kapp Adare var tydelige da området ble besøkt av medlemmer av Discovery-ekspedisjonen to år senere. [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]] skrev: «...hauger av avfall over alt, og et berg av proviantkasser, døde fugler, seler og hunder, sledeutstyr (...) og det himmelen må vite.»<ref name="Wilson" />

[[Fil:Ross Ice Shelf 1997.jpg|thumb|alt= Dark sea in the foreground extends to a long ice ridge that stretches across the picture|Kanten av Rossbarrieren, der Borchgrevink gikk i land i 1900]]
Første stoppested var [[Foyn Island]] i øygruppen [[Possession Islands]], der en metallboks etterlatt av Bull og Borchgrevink i 1895 ble gjenfunnet.<ref name="SouthPole1" /> De fortsatte videre sørover langs kysten av Victoria Land og oppdaget flere øyer. Én av disse kalte Borchgrevink opp etter Sir Clements Markham, uten at æresbevisningen førte til at han endret sin fiendtlige innstilling til ekspedisjonen.<ref name="Borchgrevink6" /><ref name="Huxley25" /> «Southern Cross» seilte videre til [[Rossøya (Antarktis)|Rossøya]] og forsøkte å gå i land ved [[Cape Crozier]], ved foten av [[Mount Terror]]. Der var Borchgrevink og kaptein Jensen nær ved å drukne i en flodbølge forårsaket av [[Iskalving|kalving]] fra isbarrieren.<ref name="SouthPole1" /> De fulgte samme rute østover langs barrieren som [[James Clark Ross|Ross]] hadde seilt seksti år tidligere, og fant viken der han nådde sin sørlige rekord.<ref name="Preston13" /> Observasjoner viste at barrierekanten hadde trukket seg om lag 50 kilometer sørover siden den gang, noe som innebar at de allerede hadde passert rekorden til Ross.<ref name="SouthPole1" /> Borchgrevink ville forsøke å komme seg i land på barrieren og fant en plass der iskanten var lav nok til at en ilandstigning var mulig.<ref name="Amundsen25" /> Den 16. februar gikk han, Colbeck og Savio i land med hunder og sleder og tok seg opp til barriereoverflaten. De gjennomførte en marsj noen kilometer sørover til et punkt de kalkulerte til å ligge på 78°50'S, en ny sørlig rekord.<ref name="Preston14" /> De var de første menneskene som hadde gått på isbarrieren, og for dette høstet de Amundsens anerkjennelse: «Vi må innse at ved å stige opp på barrieren, åpnet Borchgrevink veien mot sør og fjernet det største hinderet for de påfølgende ekspedisjonene».<ref name="Amundsen25" /> Ti år senere etablerte Amundsen under sin vellykkede [[Fram-ekspedisjonen|sydpolsekspedisjon]] leiren [[Framheim]] like i nærheten .<ref name="Amundsen167" />

På den videre reisen nordover stoppet «Southern Cross» på [[Franklin Island]] utenfor kysten av Victoria Land og gjennomførte en rekke magnetiske målinger. Disse antydet at posisjonen til den magnetiske sydpolen som forventet lå i Victoria Land, men lenger nordvest enn tidligere antakelser.<ref name="SouthPole1" /> Ekspedisjonen satte deretter kursen hjemover. De krysset den [[sørlige polarsirkel]]en 28. februar, og 1. april sendte de telegram fra [[Bluff]] på New Zealand med melding om at de var vendt tilbake i god behold.<ref name="ForgottenEx" />