Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Første fase: Angrepet på Hougoumont ===
[[Fil:800px-North gate Hougoumont.jpg|mini|Porten på nordsiden av herregården [[Hougoumont]] som ble angrepet av en styrke under [[sekondløytnant]] Legros {{Byline|Paul Hermans}}]]
Nøyaktig når slaget brøt ut er usikkert.<ref>{{Harvnb|Roberts|2005|p=55}}</ref> Wellington noterte i sine meldinger at «omkring klokken ti utførte Napoléon et voldsomt angrep på vår stilling ved Hougoumont».<ref>{{Harvnb|Wellesley|1815|loc=}}</ref> Andre kilder oppgir at angrepet begynte rundt klokken 11:30.<ref group="note">«Tidspunktet for når Waterloo begynte, selv om det var {{formatnum:150000}} deltakere i den store tragedien, var lenge en omstridt sak. Hertugen av Wellington oppgir det til klokken 10:00. General Alava sier halv tolv, Napoléon og Drouet sier [[Middag (tidspunkt)|middag]], og Ney klokken 13:00. Lord Hill kan muligens godskrives å ha fastslått dette spørsmålet. Han tok to klokker med seg i slaget, den ene en [[stoppeklokke]] og markerte med den lyden av det første skuddet som ble avfyrt, og dette beviset er nå akseptert å vise at det første glimtet av skuddsalve som markerte åpningen av den for verden skakende tragedien ved Waterloo fant sted nøyaktig ti minutter på tolv» {{Harv|Fitchett|2006|loc=Chapter: King-making Waterloo}}. «…klokker måtte stilles etter solen, det betydde at det var uvanlig for to klokker å vise samme tid… For eksempel, den 9. juni, … det franske I. korps hadde vært i [[Lille]], mens IV. korps hadde vært i [[Metz]]. Om en går ut fra at en offiser hadde stilt sin klokke ved middag og deretter samvittighetsfullt hadde trukket den opp to ganger om dagen, men ikke stilt den under marsjen, når de to korps nådde Waterloo ville klokken til offiseren i I. korps vist 12:40, mens klokken til offiseren i IV. korps hadde vist 11:20, mens det var middag i Waterloo. Dette er et ekstremt eksempel og det er usannsynlig at det har vært tilfelle, men det viser problemet ganske klart» {{Harv|Nofi|1998|p=182}}.</ref> Huset og det nærmeste området ble forsvart av fire lette [[kompani]]er av britiske Foot Guards mens skogen og parken ble forsvart av [[Jeger (soldat)|jegere]] fra Hannover og 1./2.<ref group="note">Det betyr 1. bataljon i 2. regiment. Blant regimenter fra Preussen betød F/12. [[fusilier]]bataljon i 12. regiment. Se også Keegan (1979), s. 133.</ref> Nassau.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=113–114}}</ref> Det innledende angrepet fra [[generalmajor]] [[Pierre François Bauduin]]s brigade ryddet skogen og parken, men ble drevet tilbake av britisk artilleribeskytning og kostet Bauduin livet.<ref name="ErikBjornskau120-126">Bjørnskau 2014, s. 120-126</ref> Mens de britiske kanonene var opptatt med en artilleriduell med fransk artilleri, klarte et nytt angrep fra generalmajor [[Jean-Louis Soye]]s brigade og restene av Bauduins brigade å nå den nordlige porten til huset. [[Sekondløytnant]] Legros slo inn porten med en øks og noen franske tropper lyktes å trenge inn i gårdsrommet.<ref>{{Harvnb|Thiers|1862|p=215}}</ref> 2nd [[Coldstream Guards]] og 2./3. Foot Guards kom til unnsetning. Det ble en forferdelig nærkamp og de britiske soldatene klarte å lukke porten for de franske soldatene. De gjenværende franske soldatene i gårdsrommet ble alle drept; kun en ung gutt som var trommeslager ble spart.

Kampene fortsatte hele ettermiddagen, gården ble omringet av lett fransk infanteri som også angrep troppene bak Hougoumont. Wellingtons styrker forsvarte huset og hulveien som gikk nordover, det som fra fransk side var tenkt som en mindre aksjon ble etter hvert «et slag i slaget».<ref name="ErikBjornskau120-126" /> Napoléon beordret etter hvert et artilleribombardement av huset for å sette det i brann.<ref group="note">Da han så flammene sendte Wellington en melding til husets kommandant at han for enhver pris måtte holde stillingen,{{Harv|Barbero|2005|p=298}}</ref> Det endte med at alt ble ødelagt, bortsett fra kapellet. Du Plats brigade fra the King's German Legion ble sendt frem for å forsvare hulveien, noe de måtte gjøre uten støtte fra høyere offiserer. De ble til sist avløst av  ''71st Foot'' (et britisk infanteriregiment). Generalmajor [[Frederick Adam]]s ''3rd (Light) Brigade'' ble videre forsterket av [[oberst]] [[Hugh Halkett]]s ''3rd Hanoverian Brigade'' og slo tilbake videre angrep fra infanteri og kavaleri fra Reilles styrker. De britisk-allierte styrkene ved Hougoumont holdt ut inntil slaget var over.

<blockquote>«Jeg hadde besatt stillingen med en avdeling fra general Byngs brigade med Guards, som var i posisjon bak og den var for en stund under kommando av oberstløytnant MacDonald og deretter under oberst Home og jeg er glad for å legge til at den ble holdt, gjennom hele dagen, med tapperhet av disse modige troppene, på tross av de gjentatte forsøkene fra store fiendestyrker på å erobre den.», Wellington<ref name="Booth-10">{{Harvnb|Booth|1815|p=10}}</ref></blockquote>

Kampene ved Hougoumont var i utgangspunktet et avledende angrep for å trekke inn Wellingtons reserver, men utviklet seg til en kamp som varte hele dagen og dro inn franske reserver.<ref>Se for eksempel, {{Harvnb|Longford|1971|pp=552–554}}</ref> Det er grunn til å tro at både Napoleon og Wellington anså Hougoumont som en nøkkel for å vinne slaget. Hougoumont var en del av det området av slagfeltet som Napoleon kunne se,{{Sfn|Barbero|2005|p=298}} og han fortsatte å sende tropper til det og dets omgivelser (33 bataljoner, totalt {{formatnum:14000}} soldater). Selv om huset aldri inneholdt store styrker, satte Wellington inn 21 bataljoner ({{formatnum:12000}} soldater) for å holde hulveien åpen for etterforsyning av friske tropper og ammunisjon til bygningene. Han flyttet flere artilleribatterier fra det hardt pressede senter for å støtte Hougoumont,<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=305, 306}}</ref> og uttalte etterpå at «utgangen av slaget ble endret ved lukkingen av portene ved Hougoumont».<ref>{{Harvnb|Roberts|2005|p=57}}</ref>