Redigerer Slaget ved Marathon (avsnitt)

== Løpet fra Marathon ==
Ifølge den greske historikeren [[Herodot]] sprang en athensk kurér ved navn [[Feidippides|Pheidippides]] fra Athen til [[Sparta]] for å be om assistanse før slaget. Denne begivenheten ble senere snudd til den populære legenden om at Pheidippides sprang fra Marathon til Athen. Den tradisjonelle fortellingen sier at Pheidippides løp avstanden mellom slagmarken for å kunngjøre den greske seieren over Persia med ordet «Νενικήκαμεν!» (Nenikékamen, «Vi seiret») og døde på stedet. De fleste gjenfortellinger tillegger beretningen feilaktig Herodot som skrev historien om [[perserkrigene]] i sitt verk ''Historie'' (skrevet ned rundt 440 f.Kr.) Fortellingen dukket første gang opp i [[Plutark]]s ''Athens storhet'' i det første århundret hvor han siterte [[Herakleides av Pontus]]' tapte verk. Her heter løperen Thersipos av Erkios eller Eukles. [[Lukian av Samosata]] (2. århundre e.Kr.) forteller også historien, men sier at løperen het Philippides (ikke Pheidippides). I noen middelalderske avskrivninger av Herodot oppgis navnet på løperen som Philippides og i noen få moderne utgaver foretrekkes dette navnet.

Et annet poeng i debatten er ruten som løperen tok. Der er to utganger fra slagmarken. En er mot sør som følger dagens [[Marathonos avenue]] som går gjennom [[Pikermi]] over passet til Stavros Agias Paraskevis og ned dagens [[Messogeion avenue]] til Athen. Etter de antikke veiene er denne på 40,8 km, men er i dag noe lengre siden den er tilpasset trafikk til og fra Mesogeia. Den andre er mot nord over dagens landsby Vranas, opp det relativt høye fjellpasset mot dagens Dionyssos og dagens nordlige drabantbyer til Athen. Denne er 34,5 km lang. Det er mer sannsynlig at løperen fulgte den sikrere, kortere, men tyngre nordlige rute fremfor den sørlige som var lengre og usikker. For det første [[maraton]]et undet [[sommer-OL 1896]] ble den sørlige ruten valgt, antagelig fordi den var datidens hovedvei mellom Marathon og Athen. Løpet ble vunnet av grekeren [[Spyros Loues]] som siden han var lokal, visste at han måtte spare på kreftene til passet Stavros Agias Paraskevis i motsetning til sine utenlandske konkurrenter som ikke kjente terrenget og oppgav løpet der. Løpet er i dag på 42,195 km. Denne lengden ble fastsatt under [[sommer-OL 1908]] siden [[den britiske kongefamilien]] ønsket å stå på balkongen til palasset og se løperne starte.