Redigerer Slaget i Dynekilen (avsnitt)

==Gabel og Dynekilen==
I norske fremstillinger av slaget i Dynekilen er det nesten tradisjon for å mene at viseadmiral Gabel i etterkant av slaget fastholdt at Tordenskjold hadde tatt ære og berømmelse som rettmessig skulle ha tilfalt ham, i og med at Tordenskjold som kaptein på «Hvite Ørn» var Gabels underordnede. Som begivenhetene foran sjøslaget viser, hadde den ambisjonslystne og freidige kaptein Tordenskjold omgått viseadmiralen sin flere ganger, også da han skaffet seg en eskadre under egen kommando bak Gabels rygg. Tordenskjold hadde beviselig gjort mye for å komme dit selv, men brevet som angivelig ansporet Tordenskjold til å være utenfor Koster den [[7. juli]], der han hadde den gunstigste angrepsposisjonen dersom det virkelig var en svensk flåte i Dynekilen, er mildt sagt omstridt blant historikerne.

Et brev fra Gabel datert [[9. august]] til visestattholder baron Kragh i København, inneholder en mystisk passus om at Gabel selv deltok i sjøslaget. Det kan være «noe hold på» dette. I et annet brev, datert samme dag som sjøslaget fant sted, blir det hevdet at Gabel hadde vært i Dynekilen og først dro vekk ved 12-tiden, med påstand om at sjøslaget var vunnet. På det tidspunktet var Tordenskjold i stor fare og utfallet av slaget var ennå usikkert, selv om ilden hadde blitt mindre intens fra den svenske siden. Historikerne har måttet stille seg tvilende til disse brevene, som ikke understøttes av andre kjente kilder.

At Gabel ble uvenn med Tordenskjold mot slutten av [[1716]] er en senere konstruksjon, ifølge historikeren [[Olav Bergersen]]. Gabel, hevder Bergersen, var kjent med den yngre offiserens personlighet, og må ha konkludert med at den ærgjerrige Tordenskjold ville forme budskapet til kongen og København slik det passet ham. Siden Gabel sendte Tordenskjold til København med fregatten «Hvite Ørn», kan det ikke ha vært noen grunn for uvennskap der i etterkant. Tvert imot var Gabel villig til å la Tordenskjold få æren.

Da Tordenskjold ble sjef for Nordsjøeskadren i november 1716, demonstrerte han stor dyktighet. Med kongens gunst og venner blant de høye herrer, hadde han et godt utgangspunkt for å vise seg som en formidabel eskadresjef. Først da hadde Gabel og andre øverst i det militære hierarkiet grunn til å begynne å betrakte den unge mannen som en konkurrent. Men Gabel var av adelsslekt, og kan ikke ha betraktet Tordenskjold som en stor trussel mot seg.

En må derfor slutte seg til oppfatningen om at det ikke var slaget i Dynekilen som førte til fiendskap fra Gabels side. Dessuten førte striden mellom Vosbein og Tordenskjold, etter [[angrepet på Göteborg]], til et anspent forhold mellom Gabel og Tordenskjold, dette var likevel forbigående. Ifølge historikeren [[Dan H. Andersen]], i hans nye bok om Tordenskjold, var det ikke noe fiendskap mellom Gabel og Tordenskjold, bortsett fra noen få, kortvarige konfrontasjoner.