Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Handelen i sekstenhundretallets slutning===
[[Fil:Edinburgh in the 17thC (detail) by Wenceslas Hollar (1670).jpg|thumb|Edinburgh med forsteder i slutten av sekstenhundretallet.]]

På slutten av sekstenhundretallet ble stapelplassmonopolet i økende grad omgått, med  kull og jern eksportert direkte til [[Amsterdam]] og [[Rotterdam]]. Importen begynte å omfatte en større gruppe [[luksus]]varer, som [[øl]], [[krydder]], [[vin]], [[altertavle]]r, [[malerier]], jern, salt, [[såpe]] og [[fjærbed]].<ref>Lynch, M. (2011). "Staple ports" '' Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 590–591.</ref> De kongelige byers utenrikshandelmonopol  ble delvis avskaffet i 1672. Det ble opprettholdt bare for viner, silke, krydder og fargestoffer, mens handel med salt, kull, korn og huder og import fra Amerika ble åpnet for alle byer. Den engelske [[navigasjonsakten]] begrenset muligheten til lukrativ handel med Englands voksende kolonier, men disse regler ble ofte omgått. [[Glasgow]] ble et stadig viktigere kommersielt senter med handel med de amerikanske koloniene. Byen importerte sukker fra [[Vestindia]] og [[tobakk]] fra [[Virginia]] og [[Maryland]] samt [[hjort]]eskinn ervervet gjennom direkte handel med [[indianer]]ne. Den skotske eksporten over [[Atlanterhavet]] inkluderte [[lin]], ullvarer, kull og [[kvernstein]].<ref name="Whatley2000p17"/>

De engelske [[Toll|vernetoll]]ene for salt og [[storfe]] var vanskeligere å omgå og satte større begrensninger for den skotske økonomien, til tross for at kongen forsøkte å få dem fjernet. Skotske forsøk på å motvirke dette med sine egne tollsatser var stort sett ikke vellykkede, da Skottland hadde relativt få vitale eksportvarer å beskytte. Forsøk fra det skotske geheimerådet på å bygge opp luksusindustrier i kledesmanufakturer, såpekokerier, sukkerbruk, [[krutt]]møller og [[papir]]bruk viste seg også stort sett ble mislykket.<ref>Mitchison 2002 ''op.cit.'', s. 254-255.</ref> På slutten av sekstenhundretallet hadde okseveiene blitt etablert, og strekkte seg ned fra høylandet gjennom det sørvestlige Skottland til det nordøstlige England. Derfra ble noen drevet til Norfolk for å bli fetet før de ble slaktet i Smithfield for Londons inbyggere.<ref name=Whyte202/>

I de siste tiårene av sekstenhundretallet tok de generelt gunstige økonomiske forholdene som hadde dominert siden restaurasjonen slutt. [[Den ærerike revolusjon|Avsettelsen av Jakob VII i 1689]] ble ett vannskille i skotske forhold med sine tradisjonelle handelspartnere i [[Frankrike]], da landet ble invikklet i [[Vilhelm III av England|Wilhelm av Oraniens]] krig med [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]. Det var en nedgang i handelen med Østersjøen og Frankrike fra 1689–91, forårsaket av fransk proteksjonisme og endringer i den skotske storfehandelen, fulgt av fire sulteår.<ref name="Whyte197"/><ref>Mitchison 2002 ''.op. cit.'', s. 291-292, 301-302.</ref>