Redigerer Skien (avsnitt)

=== Tidlig industriutbygging ===
[[Fil:Skien - Map from ca 1700.jpg|thumb|Kart over Skien fra rundt år 1700. Sagbruk og renner mellom Hjellevannet og Bryggevannet vises tydelig.]]
[[Fil:Town of Skeen (JW Edy plate 36).jpg|thumb|Skien anno 1800<br />Malt av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Skien i Bratsberg amt037.jpg|thumb|Skien ved midten av 1800-tallet. Fra [[Chr. Tønsberg]]s ''Norge fremstillet i billeder'' (1848).]]
[[Fil:Midtbyen for 1886 - Bildet tatt fra Kleiva edited-1.jpg|thumb|Skien '''før''' brannen i 1886.]]
[[Fil:Skien etter brannen i 1886.jpg|thumb|Skien  og [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] '''etter''' brannen i 1886.]]
Industriutbygginga i Skien tok til på [[16. århundre|1500-tallet]]. I [[1539]] startet driften av [[Fossum Jernverk]], det eldste [[jernverk]]et i Norge. Jernmalmen ble hentet fra [[Glasergruva]], som ligger i vestmarka nord for [[Gulset]]. I [[1546]] ble den første [[Gimsøydaleren]] produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første [[Daler]]en, forløperen til [[Dollar]]en, ble presset i [[Jáchymov|Joachimsthal]] i [[Bøhmen]].<ref name=NH_Johannessen>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1130-gimsoydaleren-norges-mest-ettertraktede-mynt.html «Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt»]. Hentet 5. des. 2016</ref> I [[1625]] ble den første [[masovn]]en bygget på jernverket.

I sentrum ble det startet opp [[sagbruk]] som utnyttet fossefallet. [[Tømmerfløting]] på elva kom i gang på [[17. århundre|1600-tallet]], og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. [[Landhevning]] og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] vokste etter gradvis fram. 

[[1663]] ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik 3]] hadde havnet i bunnløs gjeld. [[Jørgen Bjelke]] var en av kongens største kreditorer; han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 [[riksdaler]] per sag. På [[1670-årene|1670-tallet]] var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en [[Konjunktur|høykonjunktur]] uten sidestykke i byens historie.

På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i [[Oslo|Christiania]] på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.

Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i [[1652]], [[1671]] og [[1682]]. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På [[18. århundre|1700-tallet]] var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i [[1732]] og i [[1766]], hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I [[1777]] brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.

På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som [[Løvenskiold]], [[Wesseltoft]], [[Ording]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.