Redigerer Skatval (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Croquis November 1857-1858.jpg|thumb|Kartskisse av Nordbygda fra 1857 eller 1858]]
{{Utdypende artikkel|Skatvals historie}}

Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved [[Fløan]] lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til [[Garten]] og [[Froan]] og nordover til [[Namdalen]]. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til [[Lofoten]] på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.

Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst [[Eirikssønnene]]s mordbrann på Oglo da [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] var på gjestebud der i november 962, [[Olav Engelbrektsson]]s flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at [[reformasjonen]] også kom til Norge) samt det tyske slagskipet [[«Tirpitz»]] sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.

{{Sitat|Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda.|[[Haakon Storøy]] (1970).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Storøy, Haakon|artikkel=En utabygdes kar ser på dalen|redaktør=Leirfall, Jon|år=1970|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=28|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}</ref>}}