Redigerer Skatt (avsnitt)

==Historie==
===Oldtiden og antikken===
De eldste kjente skattesystemene kjenner vi fra [[oldtiden]]s [[Mesopotamia]] og [[Egypt]]. I en kongegrav i det sørlige Egypt er det funnet tavler med [[hieroglyf]]lignende [[symbol]]er som inneholder lister over [[lintøy]] og oljer som er levert som skatt til kong Skorpion. Disse tavlene er [[Karbondatering|C-14-datert]] til 3300 til 3200 f.Kr.<ref>Håland, Randi og [[Gunnar Håland]] (2000): «I begynnelsen», ''Aschehougs verdenshistorie'' bind 1, Oslo: Aschehoug (ISBN 8203224547), s. 84</ref>

Tidlige skatter blir også beskrevet i [[Bibelen]]. I [[Første Mosebok]] 47,24 sier Josef til folket: «Av avlingene skal dere la farao få en femtedel. Fire femtedeler skal dere selv ha til [[såkorn]] og til mat for dere og for husstandene og barna deres.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=47 1. Mos. 47,24]</ref> Josef foreskrev altså en skatt på 20 % av avlingene.

I [[antikkens Hellas]] var skattesystemet for frie grekere i [[bystat]]ene hovedsakelig basert på militærtjeneste og såkalte ''liturgier'' (tjenester for staten). Frie borgere tilbød bystaten tjenester ut fra sin økonomiske status.<ref>Moses Finley: ''The ancient economy'' ISBN 0-520-02436-2</ref> Tjenestene kunne være alt fra å opptre som gatemusiker til å utruste et [[krigsskip]].

I [[Romerriket]] var skatter en viktig inntektskilde for staten. I perioden 200-150 f.Kr. utgjorde borgerskatten om lag 10 % av statsinntektene, skatten på provinsene om lag 20 % av statsinntektene og  andre skatteinntekter om lag 7 % av statsinntektene. Størrelsen på skattene avhang av krigenes økonomiske utfall. Da Romerriket erobret [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og plyndret [[Epirus]] i 167 f.Kr., fikk staten så store inntekter at romerne ble helt fritatt for skatt.<ref>Bruun, Patrick (1983): ''Asia møter Europa.'' Aschehougs verdenshistorie Bind 3, Oslo: Aschehoug. (ISBN 8252520189), side 148</ref> Dette varte i 143 år, frem til Hirtius' og Pansas [[romersk konsul|konsulat]] [[43 f.Kr.]],<ref>Leo Hjortsø: ''Rom'' (s. 92), Gads forlag, København 1969</ref> en tid som ellers huskes for [[proskripsjon]]ene under [[triumvirat]]et [[Markus Antonius]], [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] og Octavian som kostet 300 senatorer livet, deriblant [[Cicero]].<ref>Dag Gundersen; [[Jon Iddeng]]: «proskribere» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra [https://snl.no/proskribere]</ref>

En ny skattereform kom i år 36 f.Kr. hvor [[Oktavian]] (senere [[Augustus]]) sløyfet den tidligere skatten, ''tributum'', i [[Italia]]. Det ble isteden innført spesielle skatter dersom statens finanser krevde det, bl.a. en arveskatt på 5 % som finansierte den militære [[pensjonskasse]]n. [[Juleevangeliet]] kan også knyttes til skattlegging. I [[Lukasevangeliet]] 2,1 heter det: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.» Dette manntallet var ikke bare en registrering av befolkningen, men også et grunnlag for framtidig skattlegging.<ref>Bruun, op. cit., n. 14, s. 170</ref>

Under keiserne [[Diokletian]] ([[284]]–[[305]]) og [[Konstantin]] ([[306]]–[[337]]) gjennomgikk skattesystemet betydelige endringer. Staten gjennomførte folketellinger og registreringer av jordeiendom og [[buskap]]. Det ble så fastsatt to skattegrunnlag, ''caput'' ([[hode]], dvs. [[koppskatt]]) og ''iugum'' ([[åker]]). Skattene ble årlig betalt i [[naturalia]], men folk i byene var fritatt. Konstantin innførte imidlertid en tilleggsskatt, ''khrysargyron'', på [[handel]] og [[håndverk]] i form av både person- og formuesskatt. Lønnsinntekter var imidlertid fritatt for skatt.<ref>Bruun, op. cit., n. 14, s. 258-259</ref>

===Middelalderen===
Etter Romerrikets fall og utover [[middelalderen]] utviklet [[føydalismen]] seg. Det oppsto en desentralisering av forvaltningen, hvor [[vasall]]ene fikk makt på bekostning av sentralmakten. Den økonomiske strukturen var bygd på økonomisk relativt selvforsynte storgods, hvor bøndene jobbet på godseiernes jord og leverte fra seg store deler av utbyttet i form av naturalia. Det blir da et uklart skille mellom hva som er ''skatt'' og hva som er ''landleie''. Det er imidlertid klart at bøndene betalte vesentlig mer til private godsherrer enn til staten.<ref>Lunden, Kåre (1984): ''Europa i krise.'' Aschehougs verdenshistorie. Bind 6, Oslo: Aschehoug (ISBN 8252520065), side 182</ref> Evne til skattlegging var en av de klareste indikasjoner på sentral statsmakt. I flere europeiske land opphørte en statlig sentralmakt å eksistere i flere hundre år, og skattene og avgiftene som den [[katolske kirke]] innkrevde, var her av de få skattene som ble innkrevd til en sentralmyndighet.

Strid om sentralmaktens beskatningsrett innenfor føydalsystemet var en del av bakgrunnen for utformingen av [[Magna Carta]] i [[1215]]. De engelske kronvasallene tvang da [[Johan av England|kong Johan]] til å godta at kongen for ettertiden ikke kunne pålegge ekstraordinære skatter uten først å ha konsultert kronvasallene.<ref>Helle, Knut (1984): ''Nomadefolk og høykulturer.''Aschehougs verdenshistorie Bind 5, Oslo:Aschehoug (ISBN 8252520057), side 220</ref>

[[Hundreårskrigen]] ([[1337]]–[[1453]]) mellom [[England]] og [[Frankrike]] fikk stor betydning for skattene. For å finansiere krigen ble det under [[Karl V|keiser Karl 5.]] ([[1364]]–[[1380|80]]) innført en saltskatt, ''[[gabelle]]'', og en [[ildsted]]skatt. Sistnevnte, ''taille'', ble innkrevd årlig fra [[1439]], noe som bl.a. skyldes etableringen av en stående hær. Disse skattene var fortsatt regnet som midlertidige, men i realiteten førte hundreårskrigen til at årlige statsskatter ble innført i Frankrike.<ref>Lunden, op.cit. 17, s. 163-165</ref>

==== Skatt i Norge ====
Fra 1100-tallet ble miltær [[leidang]] delvis omgjort til en årlig skatt som senere fikk navnet «bordleidang» fordi den gikk til «kongens bord», motsatt militær leidang som fortsatte i krigstid. Skatten var opprinnelig den dekning av leidangsmannskapets diett som bøndene utredet. Ved enkelte leidanger stilte de med [[matvarer]], og slapp unna innkreving av resten. En regelmessig innkreving av fødevarer bidro til å opprettholde en profesjonell hær. Leidangsskatten ut til å være eldst på [[Vestlandet]], mens den i det øvrige leidangsområdet trolig ble innført gradvis. [[Landsloven]] satte den til en halv [[allmenning]] årlig i fredstid, halvparten av diett-utredningen til tre måneders leidangsferd, innført som en grunnskatt i landdistrikter og utregnet etter [[landskyld]]takseringen. I byene ble skatten innkrevd fra inntekt av gårdutleie og handelsvarer. I [[Viken (historisk område)|Viken]] og [[Hålogaland]] var skatten høyere enn halv allmenning og utlignet på annet vis. Kanskje har [[kong Sverre]]s straffeskatt gitt høyere innkreving fra Viken. Til gjengjeld var militær leidangsplikt fra gammelt av lettere der, sammenlignet med innbyggertallet.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 196), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

===Senmiddelalder og renessanse===
Gjennom senmiddelalderen og renessansen utvidet offentlige myndigheter skattegrunnlagene sine. Lover som hindret skattlegging, ble fjernet, og skattesatsene ble hevet. Dette må ses i sammenheng med fremveksten av moderne stater med stadig mer omfattende oppgaver. Det offentliges forsøk på å øke skattene ble ofte møtt med motstand, både fysisk motstand i form av opprør og skatteunndragelse i form av at verdier ble gjemt unna. I tillegg var gjerne [[adel]]en og de geistlige fritatt for skatt. Skatteprivilegiene reduserte skattegrunnlagene, og førte til at myndighetene ofte la skatt på nødvendige forbruksvarer. Dette førte til at skattene bidro til å øke forskjellene i levekår.<ref>Cipolla, Carlo M. (1982): ''Det førindustrielle Europa. Økonomi og samfunn 1000–1700'', Oslo: Universitetsforlaget (ISBN 8200054969)</ref>

===1700-tallet===
Skattepolitikk var også en medvirkende årsak til de to store revolusjonene på slutten av 1700-tallet:  revolusjonen i Amerika og revolusjonen i Frankrike.

[[Sjuårskrigen]] ([[1756]]–[[1763]]) hadde vært svært kostbar for [[Storbritannia]]. For å finansiere nedbetalingen av statsgjelden, vedtok parlamentet i [[1764]] en lov som la større toll på koloniene. I [[1765]] fulgte en lov om [[stempelavgift]]. I koloniene var det sterk motstand mot de nye skattene. Dette hang bl.a. sammen med at skattene ble vedtatt av det britiske parlamentet, uten at kolonistene hadde stemmerett ved parlamentsvalgene. Slagordet «ingen skattlegging uten representasjon» fra [[1765]] oppsummerte kolonistenes synspunkt. Denne konstitusjonelle striden endte med at koloniene i [[1776]] rev seg løs fra Storbritannia og dannet [[USA]].<ref>Tønnesson, Kåre (1985): ''To revolusjoner.'' Aschehougs verdenshistorie. Bind 10, Oslo: Aschehoug (ISBN 8252520111), side 193-4</ref>
[[Fil:1920 tax forms IRS.jpg|mini|Utfylling av selvangivelse i USA i 1920]]
De mange krigene hadde også ført [[Frankrike]] ut i store økonomiske vanskeligheter. Statsgjelden var stor, noe som medførte at staten hadde stort behov for inntekter for å betjene renter og avdrag. Samtidig medførte privilegiene at de med høye inntekter og store formuer i det alt vesentligste var unntatt for skatt. Skattebyrden veide desto tyngre på vanlige folk. Skattegrunnlaget var for smalt til å kunne finansiere statens økende utgifter, og det var tvingende nødvendig å omfordele skattebyrden for at ikke statens finanser skulle kollapse fullstendig. Flere forsøk på å øke skatteinngangen mislyktes, og i [[1789]] ble generalstendene kalt inn for å bedre skatteinngangen. Dette ble starten på [[den franske revolusjon]].<ref>Tønnesson, op. cit., n. 21, s. 208-10</ref>

Den moderne inntektsskatten føres gjerne tilbake til [[Storbritannia]] i [[1799]]. Storbritannia var da i krig mot [[Napoleon]]s [[Frankrike]]. Krigen var kostbar og tæret hardt på statens finanser. For å finansiere krigen ble det derfor innført en skatt på 10 % på inntekt over £60. Skatten var en viktig finansieringskilde for krigføringen og ble først avviklet i [[1816]], året etter at Napoleon var blitt slått i slaget ved [[Waterloo]].<ref>[http://www.hmrc.gov.uk/history/taxhis1.htm HM Revenue & Customs: A brief history of income tax]   {{Wayback|url=http://www.hmrc.gov.uk/history/taxhis1.htm |date=20100724033906 }}</ref> Inntektsskatten ble gjeninnført i 1842.<ref>[http://www.hmrc.gov.uk/history/taxhis2.htm HM Revenue & Customs: A brief history of income tax]   {{Wayback|url=http://www.hmrc.gov.uk/history/taxhis2.htm |date=20111002053643 }}</ref>