Redigerer Sjøis (avsnitt)

== Sjøisen i Barentshavet ==
=== Utbredelse ===
Isen dannes i [[Polhavet]] og kommer inn i Barentshavet gjennom passasjen mellom Svalbard og Frans Josefs land, og mellom Frans Josefs land og Novaja Semlja. Lokal produksjon av is kan forekomme, men i liten grad. Sjøis dannes ikke på åpent hav med havstrømmer, men nært land eller som utvidelse av eksisterende is.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 63.</ref> 

Isutbredelsen i Barentshavet er svært sesongavhengig. I gjennomsnitt er største sørlig utbredelse i april og minst utbredelse i september. Utbredelsen påvirkes i stor grad av øvrige isforhold i Arktis. Enkelte år vil isen smelte helt eller trekke seg fullstendig ut av området. Andre år kan det være igjen noe is, men i all hovedsak vil den gjenværende isen være i de nordvestre og nordøstlige delene av Barentshavet, det vil si opp mot Svalbard og Frans Josefs Land.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 24.</ref> 

Midlere isutbredelse i den vestlige delen av Barentshavet følger i stor grad [[Polarfronten]]. I dette området er det ikke så stor variasjon; isen trekker nesten alltid ned mot [[Bjørnøya]] og følger Polarfronten østover. I den østlige delen er det mye større variasjon, noe som antyder at det er andre faktorer som spiller inn og som i større grad påvirker variasjonen i isutbredelsen i dette området. Spesielt varmt atlanterhavsvann og vind påvirker utbredelsen i dette området.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 31.</ref>

Vi har ikke kjente historiske observasjoner av sjøis ved Finmarks-kysten. Derimot er det ikke helt uvanlig øst på [[Kolahalvøya]]. I 1881 var sjøisen synlig fra land i Øst-Finnmark.<ref>Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.</ref>

Det er flere som har beregnet framtidig isutbredelse i Barentshavet, og felles for dem er at de finner at Barentshavet i hovedsak blir isfritt en gang i perioden 2060-2100, og noen også enda tidligere.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 51 og 64.</ref>

=== Bevegelser av iskanten ===
Den marginale issonen (engelsk ''marginal ice zone'' - forkortet med MIZ) er i stor grad en fysisk størrelse som markerer overgangen mellom åpent hav og havis. En av de mest aksepterte definisjonene er "the MIZ is that part of the ice cover which is close enough to the open ocean boundary to be affected by its presence". Issonen begrenses vanligvis til noen titalls kilometer, men det finnes samtidig lite data som sier noe definitivt om hvor langt MIZ strekker seg. Vær og havstrømmer gjør også issonen til et svært dynamisk område, som vil kunne endre seg i løpet av bare noen timer eller dager. I tillegg til at den horisontale utstrekningen er variabel, vil issonens utforming også kunne variere. Området kan i den sammenheng utgjøres av alt fra løse isflak, til en kompakt kant bestående av små isflak trykt sammen foran mer solid pakkis. De store variasjonene medfører at det også er utfordrende å observere strukturer i den marginale issonen med [[satellitt]]. <ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 29.</ref>

Målinger av iskanten i Barentshavet viser at iskanten kan bevege seg så mye som 100 [[nautiske mil]] (185 km) i løpet av et døgn.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 73-74.</ref>

=== Størrelsen på isflakene ===
[[Fil:Ice-floe_params_hg.png|thumb|235px|Parameter for å måle størrelsen på en strøm av sjøis. {{Byline|Amanda og Hannes Grobe, 2006 }} ]]
Istykkelsene variere fra isflak til isflak, og også på hvert enkelt isflak. Det er målt tykkelsesforskjeller på en faktor fire mellom største og minste verdi på dypgang (engelsk ''draft'') og åtte på fribord på det samme isflaket. Så resultatene vil variere svært mye avhengig av hvilke flak og hvor på isflakene en måler. [[Skrugard]]er og andre isfenomener gjør også målinger vanskelige.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.</ref>

Typiske horisontale størrelser på isflakene i iskanter er 10-30m, og med større diametre inne i ismassene.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.</ref>

=== Tykkelser ===
Tykkelsene varier fra nær null til dypgang på ca. 7m. Det er vanlig at førsteårsisen i Barentshavet er i størrelsesorden 2m og deformert flerårsis 3-5m.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.</ref>

=== Istyper ===
Den mest vanlige typen is i Barentshavet er førsteårsis. Bare i de nordligste delen ved [[Kong Karls Land]] er det flerårsis av stort omfang.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.</ref> Likevel er det observert andreårs-is så langt sør som 74,4°N øst i Barentshavet i 2003. Det er flere studier som indikerer en hurtig nedgang av flerårsis i Arktis.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 24.</ref> 

Fordeling av gammel is (både flerårig og andre årsis) i Barentshavet er avhengig av utveksling med [[Nordishavet]] og [[Karahavet]]. Hovedstrømmen av gammel is kommer til Barentshavet fra Nordishavet gjennom sundet mellom Spitsbergen og [[Franz Josef Land]], og spres av Øst-Spitsbergen-strømmen og Bjørnøystrømmen. Fribordet i denne isstrømmen kan være mer enn to meter. Den andre og mindre innstrømningen av gammel is kommer fra Karahavet av Makarovstrømmen, i den nordlige delen av sundet mellom [[Novaja Semlja]] og Franz Josef Land. Om våren er det som regel bare flerårsis i den smale sonen langs den østlige kysten av Spitsbergen og sør for Franz Josef Land.<ref>Igor V. Buzin: On the Spreading of Old Ice in the Barents Sea, International Journal of Offshore and Polar Engineering (ISSN 1053-5381), volum 20, nummer 1, mars 2010, side 54–60.</ref> 

Bestemmelse av type is gjøres i hovedsak ved måling av saltholdigheten, og ved så å følge denne isen i ettertid. [[Isfjell]]klumper kan lett feiltolkes som flerårsis.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.</ref>

=== Styrke ===
Bruddtester av prøvestykker fra sjøis i Barentshavet viser en bruddspenning på omkring 2 [[MPa]].<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 79.</ref>

=== Polynyaer ===
Store åpninger i isdekket kalles [[polynja]]er. Havet under tilsettes da [[salt]] som blir presset ut under frysingen, dette vannet blir tungt nok til å synke ned og danner bunnvannet i verdenshavene.