Redigerer Sideforhold (avsnitt)

==Kritikk==

Flere sideforhold lager flere problemer for filmskapere, kunder og forvirring for TV-stasjonene. Det er ikke uvanlig at en widescreenfilm blir presentert med et annet sideforhold. Det er heller ikke uvanlig at en TV-sending i 16:9 setter en reklame filmet i 4:3 inn i 16:9-bildet. En seer som ser på en standard TV (4:3) vil da se et bilde med svarte streker på alle fire sider. En eier av en widescreen-TV (16:9) kan få samme problem hvis han ser på 16:9-materiale som er inne i et bilde med et sideforhold på 4:3. Det er også ikke uvanlig at et 4:3-bilde blir strukket horisontalt for å dekke en 16:9-skjerm.

I land hvor man bruker TV-system med 625 linjer oppløsning (vanligvis med farger i [[PAL]]) blir det sendt et signal med bildesignalet som signaliserer om bildet er i 16:9 eller 4:3. Widescreen-TV-er i disse landene kan derfor skifte mellom disse formatene automatisk. [[SCART]] har også støtte for å overføre et slikt signal fra for eksempel en DVD-spiller til en TV. [[NTSC]]-standarden har ikke denne funksjonen.

For mange filmskapere blir ikke sideforholdet bestemt ut fra begrensningene i teknologien eller mediet, men av innholdet. På begynnelsen av det 20. århundre kunne regissører som [[D.W. Griffith]] finne på å forandre sideforholdet i løpet av filmen. I filmen ''Intolerance'' har man en scene hvor en person faller fra en høy vegg og akkurat når han faller blir sidene kuttet av for å øke dramatikken og fremheve høyden. I dag blir filmfotografer ofte tvunget til å komponere scener slik at den viktige delen blir i den samme delen av bildet slik at man senere har muligheten til å enkelt forandre sideforholdet.