Redigerer Sea Tigers (avsnitt)

== Sjøtigrenes tap av basene ==
I forbindelsen med den srilankiske regjeringshærens offensiver i årene 2007 og 2008 ble sjøtigrene presset tilbake fra sine operasjonsområder langs vestkysten sørover til Mannar-halvøya. Det gjentok seg også langs østkysten mellom Jaffna-halvøya og [[Trincomalee (distrikt)|Trincomalee-distriktet]]. Tapet av de strategiske viktige sjøbasene i [[Nachchikuda]] på vestkysten 30. oktober 2008 og i [[Alampil]] samt [[Chemmalai]] på østkysten 4. desember 2008 tvunget sjøtigrene lengre nordover.

Tross gjentatte sjøslag mellom sjøtigrene og SLN hadde ingen vunnet et avgjørende oppgjør til sjøs. Regjeringshæren avgjorde til slutt sjøkrigen ved å ta basene. SLN satte også inn lettvektede kampbåter kommandert av [[Special Boat Squadron (Sri Lanka)|SBS]] og [[Rapid Action Boat Squadron (sri Lanka)|RABS]] i de grunne farvannene langs kystene. Under kraftig press av SLNs sjøstyrker og SLAs styrker til lands måtte sjøtigrene trekke seg tilbake til Jaffna-lagunen og inn i stredet mellom Jaffna-halvøya og resten av landet. Der kom de under angrep av kamphelikoptre, fly og [[artilleri]], etter Pooneryn-halvøya den 15. november ble erobret av regjeringen.

Til slutt måtte sjøtigrene foreta en evakuering av troppene med utstyr og ammunisjon fra Jaffna-halvøya i de første dagene inn i året 2009. Flere tusener tamiltigrene antakelig hadde blitt overført over Chundikulam-lagunen fra Jaffna-halvøya til [[Mullaittivu (distrikt)|Mullaittivu-distriktet]], men under stadige flyangrep som ødelagt et antall krigsfartøyer. Den 14. januar 2009 ble de siste motstandsredene i [[Chundikulam]] nedkjempet av styrkene fra 55. divisjon. De oppdaget at byen og havnen var forlatt i all hast, og fant et stort antall ødelagte og forlatte motorkjøretøyer og fartøyer. Det har blitt oppgitt at omtrent 150 fartøyer, de fleste mindre båter, hadde blitt tatt av regjeringssoldatene.

Med tapet av Chundikulam-lagunen hadde sjøtigrene mistet deres tidlige kontroll over kyststripen i den nordlige delen av landet fra vest til øst. Midt i januar var bare havnen i Mullaittivu, Nanthikandal-lagunen og mindre havnesteder under kontroll av LTTE. Et antall aktive kampfartøyer i tjeneste for sjøtigrene med deres gjenværende base i Mullaittivu havn som sett under et sjøslag i farvannet utenfor Mullaittivu den [[19. januar]], hadde eksistert fram til byen Mullaittivu falt den [[25. januar]]. Men SLN konsentrerte deres sjøstyrkene på østkysten for en [[blokade]] til sjøs av den siste resten av kysten som fremdeles var under LTTEs kontroll. Etter regjeringsstyrkene inntok Mullaittivu, ble sjøtigrene inngjerdet inn i en stadige minskende kyststripe på østkysten.

Det siste større havnestedet [[Chalai]] som fremdeles var under kontroll av LTTE med fasiliteter som hadde vært benyttet av sjøtigrene, ble til slutt erobret av regjeringsstyrkene den [[5. februar]] 2009. Dermed mistet sjøtigrene alle sine sjøbaser på både vestkysten og østkysten sammen med mesteparten av deres infrastruktur inkludert verfter for båtbyggeri og verksteder langt inn på landet. Den 6. februar hadde et flyangrep av det srilankiske flyvåpenet ødelagt en toetasjers bygning i [[Puthukkudiyiruppu]]-området som tilhørte oberst Soosai. Han overlevde flyangrepet. Ved [[19. februar]] hadde regjeringssoldatene inntatt landsbyen Ampalavanpokkani der de fant en baseinstallasjon for sjøtigrenes angrepsdykkerne.

Da krigen sluttet den 18. mai 2009, var sjøtigrene bare et par dager tidligere avskåret fra havet etter numeriske sjøtrefninger med SLN som lykkes med å opprettholde blokaden utenfor Puthukkudiyiruppu under sluttkampene.