Redigerer
Schizoid personlighetsforstyrrelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Komorbiditet == === Selvmord === [[Selvmord]] kan være tema for individer med schizoid. De kan ha nedgangsperioder og være deprimert når alle forbindelser er kuttet, men så fremst de har noen relasjoner eller et lite håp, er risikoen lav. Selve ideen om selvmord er en pådriver for schizoid sitt forsvar. De kan ha tendenser for å skjule egne selvmordstanker og intensjoner. En studie fra 2011 om suicidale individer ved et sykehus i [[Moskva]] understrekker at schizoid er de minst vanlige av [[personlighetsforstyrrelser|personlighetsforstyrrelsene]] som begår selvmord. Som oftest blant det en rasjonell begrunnelse til hvorfor de vil dø.<ref>[https://cyberleninka.ru/article/n/rasstroystva-lichnosti-u-patsientov-sovershivshih-suitsidalnye-popytki 2011.] "In cases with schizoid disorder, the characteristics of the premorbidities (emotional coldness, autism, inability to have fun) also affected suicidal behaviour. Their suicides were always genuine in nature, well-planned, and it was only by chance that these patients survived (usually the fatal outcome was prevented by the sudden appearance of others). They denied the existence of suicidal experiences earlier, but argued that in the current circumstances, suicide seemed to them the most appropriate way out. This "suicidal construction" was well-reasoned and took a stable position in the mind. Important in all these cases was the absence of any significant anti-suicidal factors (most were found in a situation of relative social isolation; there were no professional and personal interests). The high ability to introspect in these cases only increased the isolation from reality and made the choice in favour of suicide more reasonable." Besøkt 16.01.20</ref> === Asperger syndrom === Opptil flere studier har rapportert en [[komorbiditet]] med [[autisme]]spekterforstyrrelsen [[Asperger syndrom]]. Tradisjonelt sett ble asperger kalt "''schizoid lidelse i barndommen''". [[Eugen Bleuler]] linket både autisme og schizoid for å beskrive tilbaketrekning. I en studie fra 2012 hvor 54 unge voksne med Asperger syndrom deltok, ble det avklart at 26% oppfylte kriterier for Schizoid; hvilket er den høyeste scoren av alle personlighetsforstyrrelsene (de andre hadde 19% [[tvangslidelse]], 13% [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] og en kvinne med [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]]). Det var også dobbelt så mange menn med Asperger som oppnådte kriterier for schizoid, enn med kvinner. Og mens 41% av alle disse var arbeidsledig, så økte det til 62% for gruppen med Asperger og Schizoid. [[Digby Tantam]] har sagt at Asperger kan gi økt forekomst til å utvikle Schizoid. En studie fra 2019 viser at 54% av en gruppe menn i alderen 11-25 år med Asperger hadde schizoide-trekk, med 6% som oppfyle full diagnostisk for schizoid; sammenlignet med 0% på en kontroll. I en 2012-studie ble det bemerket at DSM kan gjøre diagnosen mer komplisert ved å utelukke en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse før man blir diagnosiert med schizoid. Studien fant ut at svakheter i [[sosial]] [[interaksjon]], stereotyp [[atferd]] og sære interesser var mer alvorlig hos individer med Asperger syndrom som oppfylte schizod-kriterier. [[Sula Wolff]] skrev i Lorna Wing sin klassifisering "The Autism spectrum" (Lancet 1997) at en undergruppe av mennesker med autismespekterforstyrrelse eller utviklingsforstyrrelse har tydelig schizoide-trekk som i stor grad tilsvarer å være [[eremitt]]er.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0010440X11001325?via%3Dihub "Personality disorders and autism spectrum disorders: what are the connections?"]. Comprehensive Psychiatry. 333–340. Lugnegård, Tove; Hallerbäck, Maria Unenge; Gillberg, Christopher (May 2012).</ref> Forfatteren av studien fra 2019 antok at det kan være en stor sannsynlig for at voksne som er diagnostisert med schizoid kan ha hatt autistiske trekk i barndommen eller ha vært feildiagnostisert.<ref>[https://insar.confex.com/insar/2019/webprogram/Paper30221.html Pronounced Overlap of Autistic and Schizoid Personality Trait Burden in Adolescence.] Michal Cook. Besøkt 15.01.20</ref> === Lav vekt === Forskning gjort på kroppsmasseindeksen ([[BMI]]) har vært å forsøke ut mannlige ungdommer som er diagnostisert med schizoid og de som har fått diagnosen [[Asperger syndrom]]. Det ble konkludert at BMI var for alle i begge gruppene under normalt nivå. De indikerte en unormal spiseatferd hos noen. Noen ønsket kun å spise når de var alene og nektet å spise ute. Restriksjonelle dietter og [[frykt]] for [[sykdom]] ble også funnet. Alternativ, antok noe at schizoide ikke følte seg raskt sultne som andre og heller ikke reagerte på det; dette som en tilbaketrekning ''fra seg selv''.<ref>Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Chapter 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.</ref> === Antisosial oppførsel === En annen studie pekte på frekvensene rundt[[antisosial]] oppførsel hos gutter med enten schizoid eller asperger syndrom, sammenlignt med en kontrollgruppe av de som ikke har schizoid. De fant ut at forekomst av antisosial oppførsel er lik for begge grupper. Ved oppfølging i voksen alder, traff en gruppe på 19 gutter med schizoid og 19 gutter uten schizoid, hvorav fire av de i schizoid-gruppen hadde voldelige fantasier (opptatt av krig, [[fascisme]], [[kommunisme]] og kniver). Det var kun en person uten schizoid som rapporterte om et voldelig fantasiliv. En fraværende forelder eller en [[sosioøkonomisk]] ulempe så ikke ut til å påvirke risiko for antisosial oppførsel hos schizoide individe like mye som det gjorde hos ikke-schzioide individer. Fraværende foreldre og sosioøkonomiske ulemper var betydelig mindre i gruppen med schizoid.<ref>[https://www.cambridge.org/core/journals/psychological-medicine/article/schizoid-personality-and-antisocial-conduct-a-retrospective-case-note-study/D724E4EAE5D966EDB3E78512FBB02D7B ‘Schizoid’ personality and antisocial conduct: a retrospective case note study] [[Sula Wolff]] og [[Ann Cull]]. August 1986</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon