Redigerer Saturn (avsnitt)

== Utforskningshistorie ==
{{Utdypende artikkel|Utforskning av Saturn}}
Det har vært tre hovedfaser i utforskningen av Saturn. Den første æraen var i antikken (med det blotte øye), før de moderne [[teleskop]]ene. Fra det 17. århundre ble det utført mer progressive og avanserte teleskopiske observasjoner fra jorden. Den andre typen er besøk av romsonder, enten ved forbiflyvning eller plassering i bane. I det 21. århundre fortsatte observasjonene fra jorden (eller observatorier i bane rundt jorden) og fra ''Cassini''s [[banesonde]] ved Saturn.

=== Antikkens observasjoner ===
{{Se også|Saturn (gud)}}
Saturn har vært kjent siden [[førhistorisk tid]].<ref name="NMM Saturn 2" /> [[Babylonsk astronomi|Babylonske astronomer]] observerte og registrerte Saturns bevegelser systematisk.<ref name="ptrsl276_1257_43" group="L" /> I antikken var det den fjerneste av de fem kjente planetene i solsystemet (ikke medregnet jorden) og en viktig skikkelse i ulike mytologier. I [[romersk mytologi]] var [[Saturn (gud)|Saturnus]] guden for jordbruk,<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> og romerne betraktet den som likeverdig med den [[Gresk mytologi|greske guden]] [[Kronos]].<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> Grekerne gjorde den ytterste planeten hellig til Kronos,<ref name="evans1998" group="L" /> og romerne fulgte opp med å gjøre den hellig til Saturnus. På moderne [[gresk]] har planeten beholdt sitt antikke navn ''Kronos'' ({{Språk|el|Κρόνος}}).<ref name="Kronos" />

Grekeren [[Klaudios Ptolemaios]], som var bosatt i [[Alexandria]],<ref name="harland2007" group="L" /> observerte en [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] med Saturn som ble grunnlaget for hans fastsettelse av planetens [[baneelement]]er.<ref name="ps04_1893_862" group="L" /> [[Jyotisha|Hinduistisk astrologi]] opererer med ni astrologiske objekt, kjent som [[Navagraha]]ene. Blant disse er Saturn kjent som «[[Shani]]» ([[sanskrit]]: शनि, [[kannada]]: ಶನಿ Śani, [[tamil]]: சனி, Caṉi), og dømmer alle basert på gode og onde gjerninger utført i livet.<ref name="Saturn in ancient mythologies" /> Antikkens [[Kinesisk astronomi|kinesiske]] kultur utpekte Saturn som «jordens stjerne» ([[kinesisk]]: 土星, [[pinyin]]: Tŭxīng, [[kantonesisk]]: Tousing), basert på [[de fem elementene]] som tradisjonelt ble brukt for å klassifisere de fem naturlige elementer.<ref name="kinesisk" group="L" /> Denne navneformen brukes også i [[koreansk]] ([[hangul]]: 토성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: Toseong) og i [[japansk]] (Dosei).<ref name="japansk" group="L" /> I antikkens [[hebraisk]] ble Saturn kalt ''Shabbathai''.<ref name="Shabbathai" />

=== Europeiske observasjoner (17.–19. århundre) ===
[[Fil:Saturn Robert Hooke 1666.jpg|thumb|På denne tegningen av Saturn fra 1666 noterte [[Robert Hooke]] skyggene (a og b) som både kloden og ringene kaster på hverandre.]]
Saturns ringer krever minst et [[teleskop]] med diameter på 15&nbsp;mm<ref name="binoculars" /> for å kunne sees, og var derfor ikke kjent før [[Galileo Galilei]] oppdaget dem i 1610.<ref name="chan2000" /><ref name="cain2008_15390" /> Han tenkte imidlertid på dem som to måner til Saturn.<ref name="cain2008_15418" /><ref name="cain2008_46237" /> Da [[Christiaan Huygens]] brukte en større teleskopisk forstørrelse, ble dette tilbakevist. Huygens oppdaget også månen Titan, mens [[Giovanni Cassini]] noe senere oppdaget de fire månene [[Iapetus (måne)|Iapetus]], [[Rhea (måne)|Rhea]], [[Tethys (måne)|Tethys]] og [[Dione]]. I 1675 oppdaget Cassini et gap som i dag er kjent som Cassini-delingen.<ref name="micek2007" />

I 1789 oppdaget [[William Herschel]] ytterligere to måner – [[Mimas (måne)|Mimas]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Den [[irregulær måne|irregulært]] formede månen [[Hyperion (måne)|Hyperion]] ble oppdaget av et britisk lag i 1848. Hyperion har en [[baneresonans|resonans]] med Titan.<ref name="pa54_122" group="L" />

I 1899 oppdaget [[William Henry Pickering]] [[Phoebe (måne)|Phoebe]] – en svært irregulær måne som ikke roterer synkront med Saturn slik de større månene gjør.<ref name="pa54_122" group="L" /> Phoebe var den første av denne typen som ble funnet, og bruker over ett år på å gå i bane rundt Saturn i en [[Retrograd og prograd bevegelse|retrograd bane]]. I løpet av det tidlige 20. århundre førte utforskning av Titan i 1944 til bekreftelsen på at den hadde en tykk atmosfære – en unik egenskap blant månene i solsystemet.<ref name="apj100_378" group="L" />

=== Moderne NASA- og ESA-sonder ===
==== ''Pioneer 11'' ====
I september 1979 passerte ''[[Pioneer 11]]'' {{Formatnum:20000}}&nbsp;km over Saturns skytopper. Den tok bilder av planeten og noen av månene, men oppløsningen var for lav til å skjelne overflatedetaljer. Romsonden studerte også ringsystemet, og avslørte den tynne F-ringen og det faktum at de mørke gapene er lyse når de ses ved høy [[fasevinkel]] (mot solen). Det vil si at de inneholder fint lysspredende materialer. ''Pioneer 11'' utførte også temperaturmålinger av Titan.<ref name="Titans temperatur" />

==== ''Voyager'' ====
I november 1980 besøkte ''[[Voyager 1]]''-sonden Saturn-systemet. Den sendte tilbake de første høyoppløste bildene av planeten, sammen med bilder av ringene og måner. Formasjoner på overflaten til forskjellige måner ble dermed sett for første gang. En nærpassering av Titan bidro til økt kunnskap om månens atmosfære. Den beviste at Titans atmosfære er ugjennomtrengelig i synlige bølgelengder, så ingen overflatedetaljer ble sett. Forbipasseringen endret banen ut av solsystemets plan.<ref name="Voyager" />

I august 1981 tok ''[[Voyager 2]]'' flere nærbilder av månene, og samlet beviser for endringer i atmosfæren og ringene. Dessverre satte sondens vendbare kamera seg fast i to dager under forbiflyvningen, så noen planlagte bilder gikk tapt. Saturns gravitasjon ble brukt for å rette sondens bane mot [[Uranus]].<ref name="Voyager" />

Sondene oppdaget og bekreftet flere nye måner i bane nær eller innenfor ringene, i tillegg til det lille [[Saturns ringer#Maxwell-gapet|Maxwell-gapet]] innenfor [[Saturns ringer#C-ringen|C-ringen]] og det 42&nbsp;km brede [[Saturns ringer#Keeler-gapet|Keeler-gapet]] i [[Saturns ringer#A-ringen|A-ringen]].

==== ''Cassini–Huygens'' ====
[[Fil:Saturn during Equinox.jpg|thumb|Saturn under jevndøgn. {{Byline|''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''s banesonde}}]]
[[Fil:Saturn eclipse.jpg|thumb|Saturn formørker solen, sett fra ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''.]]
1. juli 2004 utførte ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''-[[romsonde]]n en SOI-manøver ('''S'''aturn '''O'''rbit '''I'''nsertion) og gikk inn i bane rundt planeten. Før SOI hadde ''Cassini'' allerede studert systemet utstrakt. I juni 2004 hadde den utført en nærpassering av [[Phoebe (måne)|Phoebe]], og sendte tilbake høyoppløste bilder og data.

Under forbipasseringen av Titan, tok ''Cassini'' radarbilder av store innsjøer med tilhørende kystlinjer med en rekke øyer og fjell. Banesonden passerte Titan to ganger før den frigjorde [[Huygens (romsonde)|Huygens-sonden]] 25. desember 2004. Huygens steg ned til Titans overflate 14. januar 2005, og returnerte en strøm av data under nedstigningen gjennom atmosfæren og etter landing.<ref name="nature438_7069_758" group="L" /> ''Cassini'' har siden gjennomført flere forbiflyvninger av Titan og andre ismåner.

Siden tidlig 2005 har forskere sporet [[lyn]] på Saturn. Kraften til lynene er omtrent {{Formatnum:1000}}&nbsp;ganger så høy som de på jorden.<ref name="lyn" />

I 2006 rapporterte NASA at ''Cassini'' hadde funnet bevis for flytende vannreservoarer som brøt ut i [[geysir]]er på Saturn-månen [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Jetstråler av ispartikler ble slynget ut i bane rundt Saturn fra ventiler på månens sørlige polregioner. Ifølge {{Ikkerød|Andrew Ingersoll}} ved [[California Institute of Technology]] ''«har andre måner i solsystemet hav av flytende vann dekket av kilometere med isskorper. Det som er forskjellen her, er at lommene med flytende vann kanskje ikke er stort mer enn noen titalls meter under overflaten».''<ref name="flytende vann" /> I mai 2011 rapporterte NASA-forskere ved en Enceladus Focus Group-konferanse at Enceladus ''«fremstår som det mest beboelige stedet for liv i solsystemet utenfor jorden slik vi kjenner det»''.<ref name="Lovett2011" group="L" /><ref name="Kazan" />

''Cassini'' avslørte enda en planetring utenfor den lyse hovedringen og på innsiden av G- og E-ringene. Den antas å være dannet av en meteoroidekollisjon med to måner.<ref name="meteoroidekollisjon" /> I juli 2006 ga ''Cassini''-bilder bevis for hydrokarbonsjøer nær Titans nordpol. Dette ble bekreftet i januar 2007. I mars 2007 avslørte ytterligere bilder fra nær Titans nordpol «hav» av hydrokarboner, og det største var nesten på størrelsen med [[Det kaspiske hav]].<ref name="Hydrokarbonhav" /> I oktober 2006 oppdaget sonden en syklonlignende storm med diameter på {{Formatnum:8000}}&nbsp;km og et stormøye nær Saturns sørpol.<ref name="syklonstorm" />

Fra 2004 til november 2009 oppdaget og bekreftet sonden åtte nye måner. Hovedoppdraget ble avsluttet i 2008 etter 74&nbsp;omløp rundt planeten. Oppdraget ble utvidet til september 2010 og deretter til 2017 for å studere en full periode med Saturns årstider.<ref name="årstider" />