Redigerer Sanskrit (avsnitt)

=== Bærer av filosofi, vitenskap og høykultur ===
Sanskrit ble ikke bare brukt til å produsere religiøse tekster. Det gamle India var også opptatt av filosofi. Det finnes en rik litteratur innenfor de seks filosofiske skolene (''ṣad-darśana'') [[Nyaya|Nyāya]] ([[logikk]]), [[Vaisheshika|Vaiśeṣika]] ([[atomisme]]), [[Samkhya|Sāṃkhya]] ([[metafysikk]]), [[Yoga]], [[Mīmāṃsā|Purva Mīmāṃsā]] ([[semiotikk]] og [[språkfilosofi]]) og [[Vedanta]].

Det finnes også annen sekulær litteratur på sanskrit. [[Vedanga|Vedāṅga]]-tekstene omhandler blant annet [[fonetikk]], [[grammatikk]], [[etymologi]], [[metrikk]] og [[astronomi]]. [[Arthashastra|Arthaśāstra]] fra omkring 300 f.Kr., omhandler [[forvaltning|offentlig forvaltning]], [[økonomisk]] [[politikk]] og [[militærvesen|militær strategi]]. [[Manus lover]] er en lovtekst fra perioden 200 f.Kr. til 200 e.Kr.

Også [[skuespill]], [[Swang (dansedrama)|dansedrama]], [[poesi]] og [[eventyr]] har sin plass i den klassiske perioden. Skuespill utviklet seg allerede da [[Shudraka|Śudraka]] skrev verket ''[[Mricchakatika|mṛcchakatika]]'' («den lille leirvognen»), ''vīṇāvāsavadattakathā'' og en kort enakts monolog (''bhana'') med tittelen ''padmaprabhritaka''. Den norske indologen [[Sten Konow]] (1867–1948) identifiserte han som [[Abhira]]prinsen ''Sivadatta''. Han selv, eller hans sønn ''Īśvarasena'', styrtet den siste regenten av  [[Sātavāhanariket|Andhradynastiet]] og grunnla tidsregningen Cedi i året 248-249 e.Kr.<ref>Das Indische Drama, side 57</ref> ''[[Natyashastra|Nātyaśāstra]]'' («teaterets vitenskap») fra mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr., beskriver alle essensielle elementer i et dansedrama. Av dramatikere kan nevnes [[Kālidāsa]], [[Bhāsa]] og [[Asvaghosa|Aśvaghoṣa]].

Det finnes en rik poesi på sanskrit, og deler av denne poesien må kunne sies å tilhøre verdenslitteraturen. Diktsamlingen ''[[Śatakatraya]]'' («de tre århundrer») fra det 5. århundre er allerede nevnt. Den ble oversatt til [[portugisisk]] allerede i 1651. I 1792 publiserte William Jones en engelsk oversettelse av [[Gitagovinda]], skrevet av poeten [[Jayadeva]] fra omkring år 1200. Gitagovinda er oversatt til mange språk og regnes som et av de vakreste eksemplene på sanskritpoesi.

Eventyr på sanskrit har en spesiell stil, der mindre eventyr innflettes innenfor rammeverket av det enkelte eventyr. Denne stilen fant veien inn i persisk og arabisk litteratur, og øvde innflytelse på eventyrsamlinger som [[Tusen og en natt]]. De to viktigste eventyrsamlingene på sanskrit er [[Panchatantra]] og [[Hitopadesha]].<!-- Manuskripter i Kashgar, Niya, Dunhuang i Sentral-Asia, + Nepal, Bhutan, Japan. Ashtasāhashrikā fra Gandhara, 50 e.Kr. Sentrale tekster som sukhāvatīvyūhaḥ (saṁkṣiptamātṛkā), Daśabhūmikasūtram, etc. -->