Redigerer Samos (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:samoskouros.JPG|thumb|160px|left|[[Kouros]] fra Samos, den største bevarte kourosstatue i Hellas (Arkeologiske museum i Samos by).]]
I [[antikken]] var øya et senter for [[Jonia|jonisk]] kultur og velstand, kjent for sin [[vin]] og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i [[jonisk søyleorden]] for gudinnen [[Hera]].

For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i [[Epidauros]] i [[Argolida]]. Samons ble en av de tolv medlemmene i [[det joniske forbund]]. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre [[Anatolia]]. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt [[Svartehavet]] foruten også med [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kyrene]] ([[Libya]]), byene [[Korint]] og [[Khalkis]]. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med [[Miletos]]. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til [[Perserriket]] ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første [[grekere]] som nådde [[Gibraltarstredet]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/520614/Samos «Samos (island, Greece)»], Britannica Online Encyclopedia</ref>

Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den [[lelantinske krig]] på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av [[trirem]]. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende [[oligarki]] ble veltet av [[tyrann]]en [[Polykrates]], hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over [[Egeerhavet]]. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme.

=== Eupalinos tunnel ===
[[Fil:Eupalinian aqueduct.JPG|thumb|right|På innsiden av Eupalinos tunnel.]]
På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av [[ingeniør]]en [[Eupalinos]], en [[tunnel]] gjennom fjellet Kastro for å bygge en [[akvedukt]] som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var [[Hiskias tunnel]] i Jerusalem. Med en lengde på 1&nbsp;km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av [[Pythagoreion]] som er listet av [[UNESCO]]s [[verdensarven]].

=== Perserkrigen og persisk styre ===
Etter Polykrates' død fikk Samos et stort nederlag da Perserriket erobret og delvis avbefolket øya. Den hadde likevel gjenvunnet mye av sin makt da øya i 499 f.Kr. gikk sammen med de joniske byene i et opprør mot Perserriket. Men grunnet sin langvarige strid med Miletos, var deres handlinger motstridende, og i det avgjørende slaget ved lade i 494 f.Kr. ble deler av Samos' kontingent på seksti skip skyldig i regelrett forræderi. I 479 f.Kr. ledet Samos opprøret mot Perserriket, i løpet av [[slaget ved Mykale]], som var en del av offensiven til [[det athenske sjøforbundet]], ledet av [[Kimon]].

=== Peloponneskrigen ===
I løpet av [[peloponneskrigen]] (431–404 f.Kr.) allierte Samos seg på Athens' side mot [[Sparta]], og ga havn til den athenske flåten. I [[det athenske sjøforbundet]] holdt de en særegen posisjon og forble aktivt lojale til Athen inntil 440 f.Kr. da en strid med Miletos, hvor Athen hadde tatt beslutning imot dem, provoserte dem til løserive seg. Med en flåte på seksti skip holdt de ut mot en større athensk flåte ledet av [[Perikles]] selv, men etter en langvaring beleiring ble de tvunget til å kapitulere. Samos ble straffet, men [[Thukydid]]es forteller at de ikke var så hardt som andre bystater som gjorde opprør mot Athen. De fleste hadde blitt tvunget til å betale tributt, men Samos måtte kun betale de skader som opprøret hadde kostet Athen: 1 300 talenter som ble delt opp i 50 talenter i året.

Mot slutten av peloponneskrigen synes det som om Samons var en av de mest lojale overfor Athen og fungerte fortsatt som base for flåtekrigen mot [[Peloponnes]] og som et midlertidig hjem for det athenske demokrati under [[athenske kuppet i 411 f.Kr.]] I de siste stadier av krigen ble øya belønnet med athensk handelsavtale. Denne vennligsinnede holdningen overfor Athen var et resultat av de politiske omkastningene som endte i etableringen av et demokrati. Etter at Athen ble beseiret, ble Samos beleiret av [[Lysandros]], kommandant av over den [[sparta]]nske flåten som slo [[Athen]] ved [[Slaget ved Aigospotamoi|Aigospotamoi]] i [[405 f.Kr.]]. Samos ble da plassert under et [[oligarki]].

I 394 f.Kr. trakk den spartanske flåten seg tilbake og Samos erklærte sin uavhengighet. Samtidig innførte de demokratiet på nytt, men ved fredsavtalen til [[Antalkidas]] i 387 f.Kr., den såkalte kongefreden, havnet Samos igjen under persisk overherredømme. Den ble frigjort av athenerne i 355 etter en beleiring på 11 måneder, og mottok en større styrke militære som bosatte seg på øya, ''klēroukhia'', som var avgjørende i den sosiale krigen (357-355 f.Kr.). Etter [[den lamiske krig]] (322 f.Kr.), da Athen ble berøvet Samos, kunne øyas omskiftninger ikke lenger bli fulgt.

=== Berømte samosere fra antikken ===
[[Fil:2019-08-28 Pythagorion (KPFC) 01.jpg|thumb|Utsyn over Pythagoreion, som er oppkalt etter Pythagoras som var fra ett eller annet sted på Samos.]]

Kanskje de mest kjente personer som er knyttet til Samos i [[antikken]] er filosofen [[Pythagoras]] og den delvis [[Legende|legendariske]] [[fabel]]dikteren [[Æsop]]. I [[1955]] ble byen Tigani omdøpt til [[Pythagoreion]] til ære for filosofen Pythagoras.

Andre kjente personligheter er filosofen [[Epikur]]os som ble født på Samos, og astronomen [[Aristarkhos]], som historien har kreditert med den første nedtegnede [[Heliosentrisme|heliografiske modell]] av [[solsystemet]]. Historikeren [[Herodot]]os bodde på Samos for en tid.

Det var en skulpturskole og en for arkitekter på Samos som inkluderte blant annet [[Rhoikos]], arkitekt av Heratempelet i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og den store skulptøren og oppfinneren [[Theodoros av Samos]], som det ble sagt hadde oppfunnet sammen Rhoikos kunsten å støpe statuer i [[bronse]].

Vasene som ble produsert på Samos var blant de mest karakteristiske produkter av [[Jonia|jonisk]] [[keramikk]] på 500-tallet f.Kr.

=== Hellenistisk og romersk tid ===
I tiden rundt 275–270 f.Kr. fungerte Samos som flåtebase for [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske]] [[Oldtidens Egypt|Egypt]], ved andre tider måtte øya anerkjenne overherredømmet til [[Selevkideriket]] i øst. I 189 f.Kr. ble øya overført av [[Romerriket|romerne]] som deres vasall til det [[Hellenismen|hellenistiske]] kongeriket [[Pergamon]] i [[Anatolia]].

Fra 133 f.Kr. ble Samos underlagt den romerske provinsen Asia, men Samos gjorde opprør i 132 f.Kr. sammen med [[Aristonikos]] fra Pergamon (som senere tok navnet Eumenes III) mot [[Romerriket]], og på nytt i 88 f.Kr. sammen med [[Mitridates VI av Pontos]], og som konsekvens mistet øya sitt selvstyre, og som det kun midlertidig gjenvant under styrene til [[Augustus]] og [[Vespasian]]. Likevel hadde Samos en relativ vekst og greide å konkurrere med [[Smyrna]] og [[Efesos]] om å være den fremste byen i [[Jonia]]. Byen var i denne tiden kjent for sitt kursted og for produksjon av keramikk. Siden keiser [[Diokletian]]s [[Tetrarkiet]] ble øya en del av [[Provincia Insularum]], i bispestedet Asiana under [[Østromerriket]] i prefekturet Oriens.

=== Bysantinsk og genuesisk tid ===
[[Fil:Pythagoreion harbour.jpg|thumb|Havnen i [[Pythagoreion]].]]
Som en del av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] ble Samos administrativt en [[Theme (Det bysantinske rike)|''theme'']] med samme navn. Etter 1200-tallet gikk øya gjennom mange av de samme regjeringsendringene som [[Khíos]], og som Khíos ble også Samos en del av eiendommen til det [[Republikken Genova|genuesiske]] firmaet Giustiniani (1346–1566; i 1475 avbrutt av en [[Det osmanske rike|osmansk]] periode). Den var også underlagt av [[Seldsjukkene|seldsjukken]] [[Tzachas]] mellom 1081 og 1091.

=== Osmansk styre ===
Samos havnet inn under [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmansk]] styre i 1475 <ref name="Provinzen">Birken, Andreas (1976): ''Die Provinzen des Osmanischen Reiches. Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients'' '''13'''. Reichert. ISBN 9783920153568. s. 107.</ref> eller ca. 1479/80,<ref name="Aegean2.3">Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): [http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_6 «Samos: 2.3. Ottoman rule»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20130522172343 }} i: ''Cultural Portal of the Aegean Archipelago''. Foundation of the Hellenic World.</ref> på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet [[pest]] og plyndring fra [[pirat]]er. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.<ref name="Aegean2.3" />

I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (''hass'') til [[Uluç Ali Reis]], en [[pirat]] som konverterte til [[islam]], og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert [[grekere]] og [[arvanittere]] (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av [[albansk]]) fra [[Peloponnes]] og [[De joniske øyer]] i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til [[Khíos]]. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer.<ref name="Aegean2.3" /> Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket.<ref name="Aegean2.3" />

Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av ''Kapudan Pashas'' eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins.<ref name="Provinzen" /> Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en ''voevoda'' som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]] og øya var under [[Det russiske keiserdømmet|russisk]] kontroll i 1771–1774.<ref name="Aegean2.3" />

[[Küçük Kaynarca-traktaten]] som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den [[Den ortodokse kirke i Hellas|gresk-ortodokse]] befolkningen innenfor Det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya.<ref name="Aegean2.3" /> Handel fra Samos ble drevet over [[Middelhavet]], foruten også bosetning av grekere fra De joniske øyer (som i [[1797]] hadde gått fra [[republikken Venezia]] til [[Den første franske republikk|den franske republikk]]) introduserte til Samos de progressive tankene til [[opplysningstiden]] og [[den franske revolusjon]]. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya.<ref name="Aegean2.3" />

=== Den greske revolusjonen ===
[[Fil:Flag of the Administration of Samos.svg|thumb|Flagget til Samos' administrasjon under [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1830).]]

I marsj [[1821]] brøt [[den greske selvstendighetskrigen]] ut og den 18. april ble også Samos en del av opprøret under lederskap av Lykourgos Logothetis og partiet Karmanioloi. I mai ble en revolusjonær regjering med sin egen konstitusjon satt opp for å administrere øya, hovedsakelig inspirert av Logothetis.<ref name="Aegean2.4">Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): [http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_8 «Samos: 2.4. The Greek War of Independence, 1821»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/FORMS/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10453&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20130522172343 }} i: ''Cultural Portal of the Aegean Archipelago''. Foundation of the Hellenic World.</ref>

Folket på Samos greide med hell og dyktighet å slå tilbake tre osmanske forsøk på å gjenerobre øya: sommeren [[1821]], i juli [[1824]] da de greske sjøslagene [[Sjøslaget ved Samos (1824)|ved Samos]] og [[Slaget ved Gerontas|ved Gerontas]] avverget trusselen, og på nytt igjen sommeren 1826. I 1828 ble øya formelt en den del av den første hellenistiske stat (begynnelsen på staten Hellas) under guvernør [[Ioannis Kapodistrias]], da som en del av provinsen Østlige Sporades, men [[Londonprotokollen av 1830]] (en avtale mellom stormaktene [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Russland]]) som etablerte [[Hellas]] som en egen stat, ekskluderte Samos fra grensene til Hellas.<ref name="Aegean2.4" />

Den kristne befolkningen på Samos nektet å bli underlagt den muslimske sultan, og Logothetis erklærte da Samos som en uavhengig stat, styrt som før under konstitusjonen av 1821. Til sist, grunnet press fra stormaktene, ble Samos erklært som en selvstendig suverenitet underlagt og skattepliktig til Det osmanske rike. Det var fortsatt uakseptabelt for Samos inntil en osmansk flåte tvang igjennom beslutningen i mai 1834. Lederskapet og deler av befolkningen flyktet til det frie og uavhengige Hellas hvor de bosatte seg i nærheten av [[Khalkis]].<ref name="Aegean2.4" />

=== Selvstendighet ===
[[Fil:Flag of the Principality of Samos (1834–1912).svg|thumb|Flagget til den den delvis selvstendige staten Samos. Det har fargene til det gamle flagget til Hellas, men med de to øverste kvadratene i rødt som symboliserte det osmanske overherredømmet.]]
[[Fil:Samos1912.jpg|thumb|Markering av gjenforening med Hellas, Samos by i oktober 1912.]]
I [[1834]] ble Samos et delvis selvstendig stat, men underlagt [[Det osmanske rike]], og måtte betalte den årlige skatten som tilsvarte 2700 pund.<ref name="Britannica"/> Øya ble styrt av en kristen greker som hadde tittelen «fyrste». Han ble støttet i sin posisjon av et senat med fire medlemmer. Disse ble valgt av ham ut av åtte kandidater nominert av fire distrikter på øya: Vathý, Khōra, Marathókampos, og Karlóvasi. Den egentlige lovgivende makten tilhørte et kammer av 36 fullmektige som presiderte over av det gresk-ortodokse metropolitt. Regjeringens sete var havnen Vathý.

Den moderne hovedstaden på øya, var fram til tidlig på 1900-tallet, ved [[Khora]], rundt 3&nbsp;km  fra havet og fra stedet til den gamle byen. Etter å ha revurdert de politiske forholdene ble hovedstaden flyttet til [[Vathý]] som lå ved enden av en dyp bukt på nordkysten. Det ble boområdet til prinsen og setet for regjeringen.

=== Krigene ===
Samos ble endelig forent med Hellas i [[1912]] ved utbruddet av [[balkankrigene]] (1912–1913). Under [[den andre verdenskrig]] ble øya først okkupert av [[Italias historie (1922–1945)|fascistiske Italia]] og deretter av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]].

=== Flyulykken === 
Den [[3. august]] [[1989]] krasjet et propelldrevet fly av typen [[Short 330]] fra flyselskapet [[Olympic Airways]] i nærheten av flyplassen av Samos og 32 passasjerer døde.

=== Flyktningekatastrofen ===
På grunn av den korte veien til Tyrkia, kom det i 2015-2016 mange flyktninger fra [[Syria]] til Samos. Det kom i perioder båter med flyktninger hver dag. På Samos ble de registrert og plassert i et lukket mottak, med piggtrådgjerde og vakthold, driftet av politiet og militæret. Innenfor gjerdene bodde de i telt under dårlige forhold.<ref>Thorbjørnsen, Per A. (29. mars 2016): [http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Flyktningkrisen-Det-er-ikke-over-9541b.html «Flyktningkrisen: Det er ikke over»]{{Død lenke}}, ''Stavanger Aftenblad''</ref> Flere av de internasjonale hjelpeorganisasjonene ga dem rent vann, mat, tepper og hygieneartikler.<ref>[https://www.kirkensnodhjelp.no/historier/flyktninger-pa-chios/ «Flyktninger på chios»] {{Wayback|url=https://www.kirkensnodhjelp.no/historier/flyktninger-pa-chios/ |date=20181030035845 }}, ''Kirkens nødhjelp'' udatert</ref>

Flere båtflyktninger druknet også i farvannene ved øya.<ref>NRK- [https://www.nrk.no/nyheter/11-flyktninger-druknet-ved-samos-1.12631726 «11 flyktninger druknet ved Samos»], ''NRK'' 1. november 2015</ref><ref>[https://www.nrk.no/nyheter/to-batflyktninger-dode-naer-samos-1.11826844 «To båtflyktninger døde nær Samos»], ''NRK'' 11. juli 2014</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/minst-18-flyktninger-druknet-etter-forlis/61339147 «Minst 18 flyktninger druknet etter forlis»], ''Dagbladet'' 5. mai 2014</ref>