Redigerer Samisk språkhistorie (avsnitt)

==== Ordinitiale konsonanter ====

Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives  ''b, d, g'' i nord-, lule og sørsamisk):

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve  || sky
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''käsi''|| ''giehta''|| *kēte  || hand
|-
| ''mieli''|| ''miella''|| *mēle	    || sinn
|-
| ''nuori''|| ''nuorra''|| *nōre	    || ung
|-
| ''niellä''|| ''njiellat''|| *ńēle- || svelgje
|-
| ''liemi''|| ''liebma''|| *lēme || (kjøtt)kraft
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| re̮ntē || bryst
|-
| ''viisi''|| ''vihtta''|| *vīte	       || fem
|-
| ''juoda''|| ''juhkat''|| *jūke-	       || drikke
|}



To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig [[sibilant]]ane og [[affrikat]]ane.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-

| ''heinä''|| ''suoidni''|| šɑjnɑ || høy (tørt gress)
|- 
| ''syli''|| ''salla''|| süle || fang
|-  
| ''silmä''|| ''čálbmi''|| śilmɑ || øye
|- 
| ''solmu''|| ''čuolbma''|| || knute
|- 
| ''sontu''|| ''cuožža''||
|}

Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt  opp på denne måten:

[[Fil:sami_sibilant.png|mini|venstre|Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere)]]

Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på ''h'' i finsk har ''h'' i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.