Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

=== Stridsøkskulturen sprer uralske språk som senere utvikler seg til finsk-ugriske språk ===
Aikio har kritisert forsøk på å knytte tidlige arkeologiske kulturer fra før [[Jernalderen|tidlig jernalder]] til samisk etnisitet og språk. Han mener at lånordene fra et forsvunnet språk ikke underbygger en så langvarig kontinuerlig samisk identitet på Nordkalotten. Han mener at lingvistiske beviser underbygger en mer sørlig tilblivelse av samisk etnisitet og at denne ikke spredte seg nordover før tidlig jernalder.{{sfn|Ojala|2009|p=134–137}}

Hvordan og hvorfor de tidlige ursamiske og urfinske språkene utviklet seg og skilte seg fra hverandre er ukjent. En teori som har mange tilhengere er at de finsk-samiske tidlige urspråkene ble snakket i [[den kamkeramiske kulturen]] i steinalderens Finland. Senere, rundt 3200 år før Kristus, ble urspråket splittet opp i to grener som en følge av spredning av [[stridsøkskulturen]], som representerte nordvestlige indoeuropeisk språk. Teorien har mange usikkerheter, blant annet at en ikke med sikkerhet vet at menneskene som tilhørte den kamkeramiske kulturen snakket [[Uralske språk|uralsk]] (som senere utviklet seg til [[finsk-ugriske språk]]).{{sfn|Aikio|2012|p=102–106}}

Selv om en er usikker på selve dannelsen av det samiske urspråket, finnes mer sikker kunnskap om selve spredningen av det. Ursamisk gjennomgikk på et tidlig tidspunkt et lydskifte der hele [[vokal]]systemet ble omdannet. Dette komplekse lydskiftet er svært regelmessig gjennomført og må derfor ha skjedd i en befolkning som levde i et forholdsvis lite område. Lydskiftet kan ha skjedd tidlig i jernalderen ettersom ordet ''ruovdi'', «jern» har gjennomgått lydskiftet. På ursamisk het jern ''*ravta'', et lånord fra [[urgermansk]] ''*raudan''.{{sfn|Aikio|2012|p=70–76}}

Ut fra kunnskap om tidspunktet for det ursamiske lydskiftet kan ikke ekspansjonen ha skjedd før de siste århundrene før Kristus. Dermed kan en søke etter arkeologiske spor i denne perioden som bygger opp om de lingvistiske funnene. I arkeologien er årene 250–800 etter Kristus kjent som den usynlige perioden. Det ser ut til at produksjon av jern og keramikk stoppet opp, og at alle metallobjekter fra denne tiden ble importert. Stedsnavn lånt fra [[urnordisk]] viser at samisk språk hadde nådd sentrale deler av Den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet. Samtidig som de samiske språkene spredte seg til Nord-Skandinavia, døde de opprinnelige språkene i området ut.{{sfn|Aikio|2012|p=70–76, 102–106}}

Med spredningen av de samiske samfunnene, ser det ut til at de ble produsenter av pelsverk som ble tatt over av et handelsnettverk med mennesker som snakket urskandinaviske språk. Det er sannsynlig at den samiske kulturen ble omformet til en kultur spesialisert på naturprodukter og et liv i naturområder. Samtidig stoppet den samiske kulturen med andre aktiviteter som de tidligere hadde drevet med da de var mer eller mindre selvforsynte. Handel med pels kan ha vært drivkraften som fikk den samiske kulturen til spre seg utover Den skandinaviske halvøy. Her lå de opprinnelige områdene for ursamisk språk i en nøkkelposisjon for de germanske handelsnettverkene som spredte seg utover.{{sfn|Aikio|2012|p=102–106}}