Redigerer Russland (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Russlands historie}}

=== Opprinnelse, Kyivriket og invasjoner fra øst ===
Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet [[Skytia|skytere]]. Senere slo [[Hellas|greske]] kolonister seg ned rundt [[Svartehavet]] og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. I folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som [[Eurasiske avarer|avarene]] og [[hunerne]]. Noe senere dannet [[Khazarer|khazarene]] et rike i det nordlige [[Kaukasus]].

Fra 500-tallet kom [[slavere]] fra [[Sentral-Europa]], og i løpet av de neste par hundre årene ble de gradvis den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland. Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske [[viking]]er vannveiene i det vestlige Russland og [[Ukraina]]. Datidens krøniker forteller at en [[Rurik]] skal ha blitt konge i [[Novgorod]] rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sørover til [[Kyiv]] og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var [[Kyivriket]] dominerende i [[Øst-Europa]].

I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som [[Kiptsjaker|kiptsjakene]] og [[Petsjeneger|petsjenegene]]. Senere ble de tyrkiske rikene [[Mongolenes invasjon av Russland|invadert av mongolene]]. Mongolene dannet staten [[Den gylne horde]], som kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.
{{Russlands historie}}

=== Storfyrstedømmet Moskva ===
[[Storfyrstedømmet Moskva]] var det mektigste av arvtagerne til Kyivriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som [[Tver]] og [[Novgorod]] ble etter hvert annektert. Mongolene (eller [[tatarer|tatarene]] som de etter hvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og [[Ivan III av Russland|Ivan III]] («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas [[Kreml (Moskva)|Kreml]].

I 1547 ble [[Ivan IV av Russland|Ivan IV]] («den grusomme») kronet til [[Tsar]]. Ivan innførte en rekke reformer &ndash; med [[Opritsjnina]] som den mest radikale &ndash; og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover og dannet kolonier i [[Sibir]] og ved [[Stillehavet]].

=== Tsar-Russland ===
{{Utdypende|Tsar-Russland|Det russiske keiserdømmet}}
Fra 1613 til 1917 ble Russland styrt av [[Romanov]]-dynastiet. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av økonomisk frihet. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, fulgte gårdsarbeiderne automatisk med som eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne ([[livegenskap]]et) ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var [[analfabeter]], og det var ofte problemer med å skaffe nok mat.

Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i [[Europa]] og [[verden]]. Seieren over [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og den påfølgende russiske okkupasjon av [[Paris]] var et høydepunkt for russisk stormakt. Russland ekspanderte på denne tiden også transkontinentalt med [[Det russisk-amerikanske kompani]], men Russlands feste på det [[Amerika|amerikanske kontinent]] endte da [[Alaska]] [[Alaskas historie#USA kjøper Alaska|ble solgt]] til [[USA]] i 1867.

Det vokste også frem betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter ([[narodnikene]]) og tidlige [[sosialisme|sosialistiske]] opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet med [[Peter I av Russland|Peter den store]] (1682–1725).

Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Nederlagene i [[den russisk-japanske krig]] i 1904 utløste et [[1905-revolusjonen|revolusjonsforsøk]] som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på [[Ententemaktene|Ententens]] side mot [[Tyskland]] og [[sentralmaktene]] i [[den første verdenskrig]] viste hvor svakt samfunnet var. [[Februarrevolusjonen (Russland)|I februar 1917]] gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør, og Tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] ble tvunget til å abdisere. Dette forsterket motsetningene og oppløsningen av samfunnsmaskineriet. En midlertidig regjering ble innsatt i Petrograd (St. Petersburg), men denne maktet ikke å avslutte krigsdeltagelsen. Dette la grunnlaget for [[oktoberrevolusjonen]] samme år, der [[bolsjevik]]ene tok makten. Tsaren og hans familie ble holdt fanget av bolsjevikene, før de ble likvidert natt til 17. juli 1918 i [[Jekaterinburg]].

=== Sovjetunionen ===
{{Utdypende artikkel|Sovjetunionen}}
Gjennom andre trinn i [[Den russiske revolusjonen]] kom [[kommunisme|kommunistene]] under ledelse av [[Vladimir Lenin]] til makten 7. november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De sluttet øyeblikkelig fred med Tyskland i [[Freden i Brest-Litovsk|Brest-Litovsk]], en fred som innebar at store deler av det vestlige Russland midlertidig kom under tysk kontroll. Etter at kommunistene seiret i [[den russiske borgerkrigen]] fra 1918 til 1922, ble [[Sovjetunionen]] etablert. Etter revolusjonen erklærte [[Finland]] seg uavhengig og kontrollen over landet gikk tapt, sammen med [[randstatene]] [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]], som i 1918 også erklærte selvstendighet. 

En [[Den polsk-sovjetiske krig|krig med Polen]] i årene 1919 til 1921 ble avsluttet med [[Riga-freden]], og fastsatte landets nye grenser i vest. De delene av det gamle tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde {{Brøk|2|3}} av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

I årene omkring 1930 klarte kommunistpartiets generalsekretær [[Josef Stalin]] i den interne maktkampen etter Lenins død (1924) å utmanøvrere mulige konkurrenter blant partifellene. En storstilt industrialisering gjennom femårsplanene forvandlet landet raskt til en industrimakt. Landbruksreformen (kollektivisering) ble gjennomført med tilbakeslag på grunn av tørke og organisatoriske feilgrep. Et system av tvangsarbeids- og fangeleirer ble i 1930 formalisert i [[Gulag]], som inntil Stalins død i 1953 hadde 14 millioner fanger i leirer og 4-5 millioner i kolonier.<ref>Robert Conquest in Victims of Stalinism: A Comment, ''Europe-Asia Studies'', årg. 49, nr. 7, 1997, s. 131: «We are all inclined to accept the Zemskov totals (even if not as complete) with their 14 million intake to Gulag 'camps' alone, to which must be added 4-5 million going to Gulag 'colonies', to say nothing of the 3.5 million already in, or sent to, 'labour settlements'. However taken, these are surely 'high' figures.»</ref> Under [[Moskvaprosessene]] i 1937–39 ble all opposisjon ryddet av veien, og Stalin etablerte et personlig [[diktatur]].

I august 1939 undertegnet Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]) som også delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939 gikk Sovjetunionen inn i østpolske områder med belarusisk og ukrainsk befolkning som ble gjenforenet med sovjetiske Belarus og Ukraina. Sovjetunionen angrep i slutten av november 1939 [[Finland]], som etter [[vinterkrigen]] måtte avstå territorium. I juni 1940 ble [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] innlemmet i Sovjetunionen. [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] brøt i juni 1941 ikke-angrepspakten og [[Operasjon Barbarossa|gikk til angrep]] på Sovjetunionen. Kampene mot Tyskland under [[andre verdenskrig]] ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, med et samlet tap på [[Dødsfall under andre verdenskrig|nesten 27 millioner]] mennesker,<ref name="tapstall-ww2" group="n" /> men seieren over [[aksemaktene]] gjorde landet til en av verdens to [[supermakt]]er.

I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som [[den kalde krigen]]. Sovjetunionen var det førende land i [[østblokken]], militært gjennom [[Warszawapakten]], økonomisk gjennom [[COMECON]]. Forsøk på å bryte den sovjetiske dominans, som ved oppstandene i [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|DDR i 1953]] og i [[Oppstanden i Ungarn|Ungarn i 1956]], og under [[Prahavåren|Prahavåren i Tsjekkoslovakia i 1968]], ble slått ned.

Det sovjetiske samfunnet var basert på [[planøkonomi]] og [[kommunisme]]. På [[1980-tallet]] begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder [[Mikhail Gorbatsjov]] store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som ''[[perestrojka]]'' og ''[[glasnost]]''. Han fikk brakt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de [[kjernevåpen|kjernefysiske våpenlagrene]] og ved å trekke de sovjetiske troppene tilbake fra satellittstatene i [[Øst-Europa]]. Da landene i øst ett for ett vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for [[demokrati]] og [[markedsøkonomi]], unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykkete, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen i oppløsning]].

=== Russland etter Sovjetunionens fall ===
[[Fil:Boris Yeltsin-1.jpg|miniatyr|upright|[[Boris Jeltsin]], Russlands første president etter unionsoppløsningen 25. desember 1991]]
Tiden etter unionsoppløsningen ble preget av brutal privatisering og økonomisk kaos. [[Bruttonasjonalprodukt]]et ble halvert i første halvdel av 1990-årene, mens korrupsjon og organisert kriminalitet ble åpenlys. I 1993 var Russland på randen av [[borgerkrig]] mellom tilhengere av president [[Boris Jeltsin]] på den ene sida og de mer autoritære grupperingene i parlamentet på den andre. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig mot opprørere i den autonome republikken [[Tsjetsjenia]]. Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999 og ble etterfulgt av [[Vladimir Putin]]. Putin ble våren 2000 valgt på et program for nedsettelse av skatter og avgifter og administrative forenklinger, og landet fikk et mer stabilt styre som sammenfalt med sterk økonomisk vekst. I takt med den økonomiske veksten økte kritikken fra [[USA]] og dets allierte, basert på påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble i 2008 etterfulgt som president av [[Dmitrij Medvedev]], men overtok stillingen som [[Liste over Russlands statsministre|statsminister]] og beholdt den reelle politiske ledelsen. Etter [[Presidentvalget i Russland 2012|presidentvalget i 2012]] ble rollene reversert. Regjeringen har fortsatt politikken med styrking av sentralmakten i Moskva. Samtidig styrker den landets militære slagkraft og driver en mer offensiv utenrikspolitikk, som blant annet ga seg utslag i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|krigen]] mot [[Georgia]] i 2008. Og okkupasjonen av Krimhalvøya i 2014 etter demonstranter tok kontrollen i Kyiv og president Viktor Janukovitsj ble styrtet.

====Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 og invasjonen av Ukraina 2022====
{{pågående hendelse}}
{{se også|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}}
{{se også|Russlands invasjon av Ukraina 2022}}
De ukrainske [[Donetsk oblast]] og [[Luhansk oblast]] har siden 2014 vært delvis kontrollert av pro-russiske separatister. [[Folkerepublikken Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk]] ble erklært i 2014. Utbryteren har vært støttet av Russland og kontakten med øvrige Ukraina er stengt av en frontlinje. Russiske myndigheter anså til februar 2022 disse to områdene som del av Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/17/what-is-the-background-to-the-separatists-attack-in-east-ukraine|tittel=What is the background to the separatist attack in east Ukraine?|besøksdato=2022-02-21|dato=2022-02-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Kramatorsk]] har siden fungert som hovedstad for den delen av Donetsk oblast som er under kontroll av ukrainske sentralmyndigheter.<ref>https://www.politico.eu/article/life-in-ukraines-buffer-zone/</ref> Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Russlands president, Vladimir Putin, kunngjorde 21. februar 2022 at Russland ville anerkjenne de to ukrainske utbryterområdene som uavhengige og ba om at Russlands parlament godkjente beslutningen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|etternavn=Berg (Grafikk)|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Putin kunngjorde straks at Russland ville sende «fredsbevarende styrker» inn i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Få timer senere ble russiske stridsvogner observert på vei inn i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/russia-strongly-condemned-at-un-after-putin-orders-troops-into-eastern-ukraine|tittel=Russia strongly condemned at UN after Putin orders troops into eastern Ukraine|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Et flertall i [[FNs sikkerhetsråd]] inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-fordommer-russlands-anerkjennelse-av-opprorsrepublikker-1.15863763|tittel=Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Bjørn|etternavn=Myklebust|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14593767/|tittel=- Et alvorlig brudd på FN-pakten|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/22/china/china-ukraine-russia-reaction-united-nations-intl-hnk/index.html|tittel=As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Simone McCarthy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke [[falsk flagg]] for å få påskudd til å invadere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Den internasjonale straffedomstolen]] har innledet etterforskning av mulige [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelser mot menneskeheten]] som følge av den russiske invasjonen.<ref>{{Kilde www|url =https://www.nrk.no/nyheter/icc-apner-etterforskning-i-ukraina-1.15873700 |tittel =ICC åpner etterforskning i Ukraina |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver =[[NRK]] |dato = }}</ref> [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] godkjente 3. mars 2022 planer for å dokumentere russiske krigsforbrytelser med tanke på straffeforfølgelse.<ref>{{Kilde www |url =https://www.state.gov/moscow-mechanism-invoked-by-45-osce-states-to-review-reported-abuses-by-russia/|tittel =Moscow Mechanism Invoked by 45 OSCE States To Review Reported Abuses by Russia|besøksdato = 2022-03-06 |verk =state.gov |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://foreignpolicy.com/2022/03/06/putin-invasion-russia-war-crimes-investigation-ukraine-osce/?tpcc=recirc_latest062921|tittel =Russia’s Ukraine Invasion Devolving Into ‘Strategic Catastrophe’ for Putin: U.S. Envoy|besøksdato = 2022-03-06 |verk =Foreign Policy |dato = }}</ref>