Redigerer Russisk (avsnitt)

== Vokabular ==
[[Fil:Karion Istomin's alphabet P.jpg|thumb|Side fra en abc trykket i Moskva 1694, som viser bokstaven '''П'''.]]
Den totale mengden ord i russisk er vanskelig å beregne pga. muligheten for og tendensen til å avlede og skape et mangfold av sammensetningsord, forminskelsesord osv.

Her følger en oversikt over mengden oppslagsord i noen av de viktigste offisielle ordbøkene de siste århundrene, samt [[Pusjkin]]s totale ordforråd.

{| align="center" cellpadding="4" style="text-align:left"
|-
! Arbeid||År||Ord||Notater
|-
|Akademisk ordbok , I oppl.||1789–1794||43&nbsp;257||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Akademisk ordbok, II oppl.||1806–1822||51&nbsp;388||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Pusjkin opus||1810–1837||21&nbsp;197||–
|-
|Akademisk ordbok, III oppl.||1847||114&nbsp;749||Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
|-
|Dahls ordbok||1880–1882||195&nbsp;844||44&nbsp;000 oppslagsord leksikalsk gruppert; et forsøk på å katalogisere folkelige ord og uttrykk, inkluderte antakelig noe ukrainsk og belarusisk
|-
|Ushakovs ordbok||1934–1940||85&nbsp;289||Dagens språk med noen foreldede språkuttrykk
|-
|Akademisk ordbok||1950–1965||120&nbsp;480||Fullstendig ordbok over det "moderne språket"
|-
|Ozhegovs ordbok||1991||61&nbsp;458||Mer eller mindre dagens språk
|-
|Lopatins ordbok||2000||ca.&nbsp;160&nbsp;000||Ortografisk, dagens språk
|}

Filologer har beregnet at dagens språk kan bestå av så mange som 350&nbsp;000 til 500&nbsp;000 ord.

=== Banning og fornærmelser ===
Tydeligvis har det å banne effektivt alltid vært godtatt som en kunstform, i hvert fall enkelte steder, og enda mer av de liberal-tenkende litterære.
For eksempel, så langt tilbake som på 1800-tallets sjøfarne år av [[Stanjukovitsj]]s, «artistisk fornærmelse»
({{Språk|ru|артистическая ругань}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|artistitsjeskaja rugan}}'') kommer stadig ut av seilernes munner, selv om det aldri er skrevet.
Ferdigheten å sette sammen ord på denne måten har blitt kalt «trippel-dekkers banning» ({{Språk|ru|трёхэтажный мат}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|trokhetazjnyj mat}}'').

Det er interessant at de moderne obskøniteter ser ut til å ha fått mening på 1700-tallet, som erstatning for glemte ord.
For eksempel, ordet {{Språk|ru|блядь}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|bljad}}'' («hore»), er nå sett på som veldig støtende. Ordet betydde tidligere «feil, synd», som et konsept på et høyere plan, forekommer i litterære verk, og kan muligens høres i liturgi.

=== Ordtak og andre uttrykk ===
Russisk har mange hundre ordtak 
({{Språk|ru|пословица}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|poslovitsa}}'') og ordspråk ({{Språk|ru|поговорка}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|pogovorka}}''). Disse var allerede systematisert på 1600-tallet, samlet og studert på 1800 og 1900-tallet, spesielt med folke-historier som en fruktbar kilde.

Her er noen av dem:

* {{Språk|ru|в тридевятом царстве}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|v tridevjatom tsarstve}}'' «i det tjue-syvende riket», en typisk begynnelse på et [[eventyr]], ofte brukt ironisk som en referanse til et sted langt borte. ({{Språk|ru|три}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|tri}}'' «tre», {{Språk|ru|девять}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|devjat}}'' «ni», 3x9=27) 
* {{Språk|ru|со времён царя Гороха}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|so vremjon tsarja gorokha}}'' «siden Tsar Grønn-erts tid» = «fra tidenes morgen»
* {{Språk|ru|ни к селу, ни к городу}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|ni k selu, ni k gorodu}}'' «hverken for by eller land» = «unyttig eller uvesentlig»
* {{Språk|ru|до Бога высоко, до Царя далеко}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|do Boga vysoko, do Tsarja daleko}}'' «Gud er høyt opp og Tsaren lang borte»
* {{Språk|ru|голь на выдумку хитра}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|gol na vydumku khitra}}'' «gode ideer kommer til fattige» = «nød er oppfinnsomhetens mor»
* {{Språk|ru|хоть кол на голове теши}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|khot kol na colove tesji}}'' «selv om man skar en bit av hodet…» (sagt om noen som er svært sta).
* {{Språk|ru|сделал дело, гуляй смело}} ''{{Språk|ru|sdelal delo, guljaj smelo}}'' «oppgave utført, gå av sted modig»

{| class="wikitable"
|-
! Russisk
! Norsk [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkripsjon]]
! Norsk betydning
|-
| Кошка
| Kosjka
| Jentekatt
|-
| Кот 
| Kot
| Guttekatt
|-
| Женщина
| Zjensjtsjina
| Kvinne
|-
| Девушка 
| Devusjka
| Jente
|-
| Девочка
| Devotsjka
| Pike
|-
| Мужчина
| Muzjtsjina
| Mann
|-
| Мальчик
| Maltsjik
| Gutt
|-
| Дом
| Dom
| Hus
|-
| Письмо
| Pismo
| Brev
|-
|}