Redigerer Romersk Britannia (avsnitt)

== Religion ==
=== Hedendom ===

[[Fil:Paganreconstruction (2).gif|thumb|Rekonstruksjon av et romersk tempel på Pagans Hills basert på utgravninger.]]
[[Druide]]ne, det keltiske presteskapet som er antatt å ha hatt sin opprinnelse i Britannia,<ref>Julius Cæsar: ''Commentarii de Bello Gallico'' [[Wikisource:Commentaries on the Gallic War/Book 6#13|6.13]]</ref> ble gjort fredløse av Claudius,<ref>Sveton: ''Claudius'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Claudius*.html#25.5 12.5]</ref> og i [[61]] forsøkte de forgjeves å forsvare sine helligdommer fra romernes ødeleggelser på øya Mona ([[Anglesey]]).<ref>Tacitus: ''Annalene'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Tac.+Ann.+14.30 14.30]</ref> Imidlertid fortsatte britonene under romersk styre å dyrke sine gamle keltiske guddommer, eksempelvis [[Ancasta]], men ofte sammensmeltet med tilsvarende romerske guddommer som ''[[Mars (gud)|Mars]] Rigonemetos'' ved [[Nettleham]].

I hvor stor grad tidligere trosforestillinger overlevde er vanskelig å beregne nøyaktig. Bestemte europeiske rituelle trekk som betydningen av [[3 (tall)|tallet 3]], betydningen av hode og av vannkilder forblir i de arkeologiske nedtegnelsene, men ulikhetene i [[votivgave]]r som ble gjort ved romerske bad som ved [[Bath]] i [[Somerset]] før og etter den romerske erobringen tyder på at kontinuiteten var bare delvis. Dyrkelsen av den romerske keiser er omfattende dokumentert, særlig ved militærleire. Grunnleggelsen av et romersk tempel dedisert Claudius ved [[Camulodunum]] var en av de umuligheter som førte til [[Boudicca]]s opprør. [[Romersk tempel på Pagans Hill|Det romerske tempelet]] på Pagans Hill i Somerset eksisterte fredelig fram til 400-tallet.

Østlige religiøse kulter som [[Mithras-kulten]] vokste i popularitet i løpet av slutten av okkupasjonen. [[Mithrastempelet i London]] er et eksempel på populariteten til mysteriereligioner blant de rike urbane klassene og templene til Mithras eksisterte også i militære sammenhenger i [[Vindobala]] ved Hadrians mur ([[Rudchester Mithraeum]]) og ved Segontium i romerske Wales ([[Caernarfon Mithraeum]]).

=== Kristendom ===
[[Fil:Londinium mosaic retouched.jpg|thumb|Kristen mosaikk fra et hus i London under den romerske tiden.]]
Det er ikke klart når eller hvordan [[kristendom]]men kom til Britannia. Et «ordkvadrat» fra 200-tallet er avdekket i Mamucium, den romerske bosetningen i [[Manchester]]. Det består av [[anagram]]met [[Fader vår|PATER NOSTER]] skåret inn på et stykke fra en [[amfora]]. Det har blitt diskutert blant forskere om «ordkvadratet» faktisk er å betrakte som en kristen kulturgjenstand eller ikke, men om det faktisk er det, er det et av de aller tidligste vitnemål på kristendommen i Britannia.<ref>Shotter, David ([2004] 1993): ''Romans and Britons in North-West England''. Lancaster: Centre for North-West Regional Studies. ss. 129–130. ISBN 1-86220-152-8.</ref> Det tidligste skriftlige bevis for kristendom som er bekreftet er et utsagn av [[Tertullian]], ca. år 200, hvor han beskriver «alle begrensningene til spanjolene, og de ulike nasjoner til gallerne, og tilholdsstedene til britonene, utilgjengelige for romerne, men underkastet Kristus.»<ref>Tertullian: [http://www.tertullian.org/anf/anf03/anf03-19.htm#P2141_725966 Adversus Judaeos 7.4]</ref>

Arkeologiske bevis for kristne samfunn begynner å opptre fra 200-tallet og 300-tallet. Små kirker i tre er antydet i [[Lincoln (England)|Lincoln]] og [[Silchester]], og små døpefonter er blitt funnet ved [[Icklingham]] og innenfor ''[[litus Saxonicum]]'' («den saksiske kysten», befestninger på begge sider av Den engelske kanal) i [[Richborough]]. [[Water Newton-skatten]] er et forråd av kristne kirkeplater i sølv fra tidlig på 300-tallet, og romerske villaer ved [[Lullingstone]] og [[Hinton St Mary]] inneholdt henholdsvis kristne veggmalerier og [[mosaikk]]er. En stor kirkegård fra 300-tallet ved [[Poundbury]] med graver som var orientert øst-vest og mangel på gravgaver har blitt tolket som en tidlig kristen kirkegård, skjønt slike gravritualer var også i økende grad vanlige i [[Hedendom|hedensk]] kontekst i den samme perioden.

[[fil:Vase 1.jpg|thumb|Sølvvase fra Water Newton-skatten i Water Newton.]]
Kirken i Britannia synes å ha utviklet et brukbart geistlig system, noe som kommer tydelig fram i nedtegnelsene fra [[kirkemøtet i Arles]] i [[Gallia]] for året [[314]]. Representert ved kirkemøtet var biskoper fra 35 bispeseter fra Europa til Nord-Afrika, inkludert tre biskoper fra Britannia: Eborius av York, [[Restitutus]] av London, og Adelphius. Kristendommen ble gort lovlig i Romerriket av [[Konstantin den store]] i [[313]]. [[Theodosius den store]] gjorde kristendommen til statsreligion for riket i [[391]] og på 400-tallet var den allerede veletablert.

Sankt [[Alban av England|Alban]], den første britiske [[martyr]], er antatt å ha dødd tidlig på 300-tallet (skjønt en del daterer ham til midten av 200-tallet), fulgte helgenene [[Aaron av Caerleon]] og Julius av Isca Augusta. Et [[Heresi|kjetteri]], pelagianismen, ble startet av en britisk munk som underviste i Roma: [[Pelagius]] levde fra ca. 354 til ca. 420 eller 440.

Et brev funnet på en tavle av [[bly]] i [[Bath]], datert til rundt 363, er i omfattende grad blitt publisert som bevis for kristendommen i Britannia under den romerske tiden. I henhold til den første oversettelsen ble det skrevet i [[Wroxeter]] av en kristen mann ved navn Vinisius til en kristen kvinne ved navn Nigra, og det er blitt hevdet at det var det første [[epigrafi]]ske nedtegnelse av kristendommen. Imidlertid har denne oversettelsen av bokstavene åpenbart vært basert på [[paleografi]]ske feil, og teksten har faktisk ingenting med kristendommen å gjøre, men består av hedenske ritualer.<ref>Tomlin, R. S. O. (1994): [http://www.uni-koeln.de/phil-fak/ifa/zpe/downloads/1994/100pdf/100093.pdf «Vinisius to Nigra: Evidence from Oxford of Christianity in Roman Britain»] (PDF). ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' '''100''': 93–108.</ref>