Redigerer Robert Falcon Scott (avsnitt)

=== Ferden mot polpunktet ===
Scott skisserte sine planer for den sørlige ferden til hele kystgruppen,{{Sfn|Huxley, ''Scott's Last Expedition'', bind I |s=407}} men lot det være åpent hvem som skulle danne den endelige polgruppen. Elleve dager før Scotts gruppe satte avgårde mot polpunktet, ga Scott følgende skriftlige ordre til hundeføreren Meares, datert 20. oktober 1911 i Cape Evans, for å sikre seg en rask retur fra polpunktet ved bruk av hunder:

{{Sitat
| Rundt den første uken i februar vil jeg at du starter din tredje ferd mot sør, målet blir å fremskynde returen til den tredje sørlige enheten [polgruppen] og gi den en sjanse til å nå skipet. Datoen for din avreise må bero på nyheter mottatt fra hjemvendte enheter, omfanget av depotet med hundemat du har hatt mulighet til å legge igjen ved One Ton Camp, hundens tilstand, et. . ..Det ser i dag ut som om du bør ta sikte på å møte den hjemvendte gruppen rundt 1. mars på breddegrad 82 eller 82,30.{{Efn|name=Sitat3}}{{Sfn|Evans|s=187–188}}
}}

Marsjen sørover begynte 1. november 1911 som en karavane av forskjellige transportgrupper – motorsleder, hunder og hester – alle med fullastede sleder og det formål å støtte den endelige gruppen på fire som skulle gjøre fremstøtet mot polpunktet. Den sørgående gruppen ble gradvis redusert i størrelse etterhvert som støttegruppene snudde og vendte tilbake. Scott minnet den hjemreisende Atkinson på ordren «om å ta de to hundespannene sør i tilfelle Meares måtte returnere hjem, noe som virket sannsynlig».{{Efn|name=Sitat4}}{{Sfn|Cherry-Garrard|s=424}} Innen 4. januar 1912 hadde de siste to firemannsgruppene nådd 87°&nbsp;34′&nbsp;S.{{Sfn|Huxley, ''Scott's Last Expedition'', bind I|s=528}} Scott kunngjorde nå sin beslutning: fem menn – Scott, [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]], [[Henry Bowers]], [[Lawrence Oates]] og [[Edgar Evans]] – skulle gå videre, de andre tre – [[Edward Evans|Teddy Evans]], [[William Lashly]] og [[Tom Crean]] – skulle returnere. De fem utvalgte fortsatte ferden, og 17. januar 1912 nådde de polpunktet – bare for å finne at Amundsen hadde kommet dit ca. fem uker tidligere. Scotts kvaler er angitt i dagboken hans: «Det verste har skjedd»; «Alle dagdrømmene må forsvinne»; «Store Gud! Dette er et forferdelig sted».{{Efn|name=Sitat5}}{{Sfn|Huxley, ''Scott's Last Expedition'', bind I|s=543–544}}