Redigerer Ribbungene (avsnitt)

===== Angrepet på Oslo =====
Sommeren [[1225]] bød kongen ut [[leidang]] både med folk og kost over hele [[Gulatingslagen]] og stevnet til seg femti skip. [[Skule Bårdsson|Skule jarl]] vendte nordover til [[Trøndelag]] der han skulle samle seg en hær for et felttog over fjellet ned mot [[Østlandet]]. Kong Håkon dro oppover i [[Viken (historisk område)|Viken]] fra sør. Underveis langs kysten av Skagerrak fikk kongen vite at ribbungene herjet og gjorde skade på både kongens og bøndenes eiendommer i Agder.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 335.</ref> Ribbungene hadde i et mindre streiftog herjet ved [[Mandal|«Marnardal»]] (Mandal). Der ble de funnet og slått vekk. Flere ganger måtte kongen rydde opp langs Sørlandskysten helt opp til [[Skien]], og det er trolig at ribbungene hadde en maktbasis i [[Telemark]], antakelig i den indr delen og kanskje også støttespillere i indre strøk av Agder som herjet kystområdene derfra.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 336.</ref>

[[14. september]] [[1225]] angrep kong Håkon ribbungene i Oslo, da han i spissen for styrken sin gjennomførte en landgangsoperasjon fra sjøen. I [[Oslofjorden]] ble den kongelige krigsflåten stoppet. Med 16 mindre skuter seilte birkebeinerne videre innover fjorden og nådde fram til [[Nesodden]] om kvelden. Der delte kong Håkon hæren sin i to mindre avdelinger. Den ene ledet av Ivar på Skedjuhov rodde inn under [[Ekeberg]] mot Trælaborg. Ute av syne fra byen Oslo kom han med sju skuter fram til land slik at han kunne rykke fram opp til et sted i nærheten av [[Østre Aker kirke]] på [[Østre Aker]] som het ''Elvinaregg'' med sveitene sine. Der de lå om natten. Hensikten med denne manøvreringen var å avskjære retrettveiene ut av byen.

Ved daggry rodde kongen inn til byen med 9 skuter. Ribbungene i byen la straks på sprang ut av byen, men der støtte de på Ivar og mennene hans som rykket ned fra Østre Aker, og de løp tilbake til byen, der de møtte Kong Håkon og hans styrkene hans. Mesteparten av ribbungene flyktet inn i kirkene der de holdt ut i håp om at gudfreden skulle holde birkebeinerne ute. Over tjue ribbungene ble drept i de kortvarige kampene. De som hadde flyktet inn i kirkene fikk grid av kongen.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 130</ref>